Bokelskere.no

Har noen her inne fulgt Jan Guillous serie «Det store århundret» og kan si noe om den? Hvordan vurderes kvaliteten på romanene og hvordan mottakelse har de fått?

Jeg er av dem som har likt mange av Jan Guillous bøker veldig godt. Mange av hans spionromaner om agent Hamilton er spennende og gode, og jeg likte serien om Arn veldig godt.
Så det var med store forventninger jeg tok fatt på denne serien, og startet selvfølgelig med Brobyggerne, som er første bok.

For meg innfridde den ikke helt. Tidvis synes jeg den var ganske god, men mye av innholdet ble veldig teknisk og omstendelig om en del temaer (bl.a. brobygging), og det fenget ikke meg noe særlig. Synes handlingen ble noe urealistisk også - det er liksom ikke måte på hvor geniale og dyktige disse brødrene er..

Så jeg for min del avsluttet lesingen etter denne første boka, tror ikke jeg kommer til å lese resten av serien.

Om du vil ha en historisk serie om forrige århundre, så vil jeg heller anbefale Ken Follets trilogi, som starter med Kjempenes Fall, og fortsetter med Vinter over verdan og På grensen til evigheten. Den likte jeg kjempegodt, og den ga gode tidsbilder.

Gunnar Staalesens trilogi 1900, 1950 og 1999 er også lesbar, dog her syntes jeg den siste var nokså svak.

Takk for svar! Jeg husker også at Hamilton var veldig spennende, men det er mange år siden jeg leste det. Vi vurderer nok Follet ulikt, men er helt enig om Staalesen. Jeg tror faktisk jeg datt av på den siste boka og likte de andre svært godt. Jeg kjøpte bok 6 av Guillou serien. Den handler om 1950-tallet og jeg tror jeg forsøker den først. Håper den kan leses uavhengig av de andre.

Hei igjen,
Jeg ser nå at du har skrevet tidligere i tråden at du ikke likte Follet - da har du altså allerede lest den.
Ja, vi er forskjellige, vet du, og det er forskjellig hva vi liker. Mulig Guillou sin serie også blir bedre utover i serien. Og mulig at du liker den veldig godt, selv om jeg ikke gjorde det. Prøv du :-)
God lesning :-)

Takk i like måte :-)!

Jeg har hørt disse bøkene på lydbok og synes vel først og fremst at det er hyggelig å høre på. Han levendegjør historien, tydeliggjør kampen for likeverd og viser mange nyanser av Sveriges roller i den andre verdenskrig. Familien kan kanskje bli litt vel gode og nyskapende til tider og gjentakelsene kan bli litt mange (særlig i siste bok) men jeg angrer ikke på å ha hørt dem.

Takk for svar. Det var slik lesing jeg også tenkte. At det kan være ikke altfor komplisert eller krevende litteratur, men underholdene og litt lærerikt. Så er noen slike serier gode. Jeg likte Follets middelalder/ katedralbøker, men ikke de seinere. Noen slike serier er godt fortalt og skrevet og andre ikke. Er denne regnet som en av de gode eller midt på treet lurer jeg på. Er jo mange bøker, så de må være verdt tida om de skal prioriteres ;) Tenker de kan være noe å tipse ungdommer om også? Som introduksjon til historie.

Jeg synes de er gode, men jeg liker Guillou i utgangspunktet. Jeg har slukt alle seriene hans. Historien er godt fortalt, men fra et moderne ståsted. Språket flyter godt, men det er ikke stor litteratur. Jeg ville tipse ungdommen om disse, de gir et innblikk i nær historie og avslutter med mange spennende hendelser ved krigens slutt.

"Svar Ja". Ikke så få skjønn-forfattere skriver i stor grad om seg selv
og er kanskje best på det..
Ivar Lo må vel ha rekorden i antall selvbiogramsiske utgivelser?

Guillou er jo så vant journalist og research-arbeider fra unge dager av,
og ikke så lett å lure, som rev betraktet - allsidig og skarp.
Her skriver han jo om seg selv og sine, dog først og fremst interessert
i verden og historien, hva har styrt og styrer den.

Vet ikke så mye om strengt objektive kriterier for skjønnlitt kvalitet -
noen vil f.eks bare ha skrekk og spøkelser, eller vampyrikk ren og
anvendt.. så den enkelte finner nok hva han / hund vil kalle ernæring ;}

Det er mye linje og tankegang i tverrsnittet av Guillou.
Forøvrig, som nylig sitert

Takk for svar.

Jeg mener denne vurderingen er nyttig for meg som ikke har lest disse bøkene:

«Guillou er jo så vant journalist og research-arbeider fra unge dager av,
og ikke så lett å lure, som rev betraktet - allsidig og skarp. Her skriver han jo om seg selv og sine, dog først og fremst interessert i verden og historien, hva har styrt og styrer den.»

Det gir meg, uten å ha lest, nettopp en mulighet til å «tenke selv». Om han først og fremst er opptatt av verden og historien, er det slike ting som vekker min interesse. Har han gjort litt som Ken Follet? Jeg likte ikke århundreserien hans, det hadde noe med klisjeene og irriterende kvinneportrett å gjøre. Ja, og det var flere ankepunkt husker jeg.

Jeg liker diskusjoner om kvaliteten og jeg er også veldig glad i bokanmeldelser. Nå har Finn Iunker og Henning Hagerup barket sammen om kvaliteten i forfatterskapet til Ole Robert Sunde, som jeg forøvrig tror fikk P2lytternes romanpris i går. Slike diskusjoner synes jeg er veldig spennende og gir merverdi til lesing. Det har stor verdi for et demokratisk samfunn. Å slå seg til ro med at «smaken er som baken» vil være et stort tap for underholdning, læring og noe så stort som samfunnsutvikling :-)!