Nå har jeg hatt denne boka på do veldig lenge. Og lest den mens jeg har vært brisen, lest den mens jeg ikke har fått sove, lest den mens jeg har vært dårlig, lest den mens jeg burde gjort noe annet, lest deler om igjen, lest litt om hverandre.
Jeg kan ikke si at det er en bok med mye driv, men det gjør ikke noe. Jeg har likt det jeg har lest, både en og tre ganger. Sånn sett er den en perfekt do-bok, selv om den ikke er en korttekstsamling. Jeg kan plukke den opp, kose meg, legge den fra meg og komme tilbake.
Og jeg blir glad i hovedpersonen, i vennene hennes og i festivaltullingene. Og jeg har for første gang skjønt hvorfor noen frivillig vil tilbringe sommeren i et telt.