Eg veit ikkje om bøkene var betre skrivne før, men kanskje var generasjonen av forfattarar du nemner dei første som tok litteratur for born på alvor? Dersom ein kan seie at desse var pionerar innanfor sjangeren så det heller ikkje så rart at bøkene deira blir "evige" klassikarar.
Når det er sagt, så er eg ikkje i tvil om at det også i dag kjem ut bøker som er gode nok til å kunne glede mange generasjonar med born. Maria Parr sine bøker er kanskje dei et tenker mest på no, men det finnest sikkert mange andre (eg les ikkje så veldig godt orientert om kva som kjem ut innanfor sjangeren).
Viser 5 svar.
kanskje var generasjonen av forfattarar du nemner dei første som tok litteratur for born på alvor?
Kremt. Elsa Beskow (1874-1953). Dikken Zwilgmeyer (1853-1913). Kremt. Bare sånn i farten...
;)
Skal det først kremtes, så kan man vel koste på seg Gabriel Scott, Barbra Ring, Hans Aanrud og Marie Hamsun også, bare for å ha nevnt noen norske. Flere? Går vi enda lenger tilbake, nærmer vi oss vel kategorien "Gavnlige og morende Fortællinger for Børn", der det som regel ikke var barna som ble tatt mest på alvor.
Så enig, så enig! (Særlig når det gjelder Barbra Ring - en favoritt her i gården. Jeg koste meg riktignok med Scotts "Tripp Trapp Tresko" også, da jeg var barn - men Peik og Fjeldmus vant på walkover, hver gang.)
Eg heldt det for ganske sannsynleg at eg kom til å bli arrestert på dette ikkje alt for gjennomtenkte innspelet, så eg hekta på ein "kanskje" for sikkerheits skuld. Det var kanskje lurt.
Helgardér alltid, uansett, Jostein! :D