Bokelskere.no

Seks dagar att av leseperioda. Ein del er ferdige alt, ser eg. Korleis ligg det an med de som enno les, er de i rute? Sjølv reiknar eg med å avslutte no i helga.

Jeg nærmer meg slutten nå. Regner med å bli ferdig i dag eller i morgen.

Jeg har lest vel 400 sider og er kommet til året 1947. Det går litt seint med lesingen for tiden, selv om jeg absolutt synes dette er ei veldig god bok. Det er bare tiden som ikke strekker helt til, i tillegg til at jeg føler jeg ikke kan "hurtiglese" denne. Noen ganger må jeg ha en liten pustepause og fordøye litt av det jeg har lest. Så jeg kommer nok til å bruke litt lenger tid enn det som er oppsatt leseplan.

Selv om det er Ida og Useppe som tar mest plass i boka, så har jeg også levd meg inn i beskrivelsene av Ninos utvikling, David/Carlos' selvproletarisering og historien til Santina og halliken hennes. Jeg synes måten hun bruker bipersonene på, beriker boka og gir et bredere bilde av hvordan det var for ulike grupper å leve under vanskelige forhold både i krig og fred. Det jeg opplever som spesielt, er fraværet av moralsk fordømmelse i boka. Det virker som hun har en forståelse for de fleste, uansett hva de har gjort.

Mens jeg har lest, har det også vært nyheter som viser at historien ruller videre, som for eksempel feiring av marsjen mot Roma og Mussolinis maktovertagelse.

Og så lurte jeg på hvordan hunden Bella så ut. Fant ikke noe via Google, men så ser jeg at du har funnet henne, Jostein - takk for det :-) Jeg ser at den danske oversetteren av Historien skriver at Bella er den eneste heltinne hun kan finne i Morantes forfatterskap.

Jeg ble ferdig for en uke siden. Jeg har begynt på "Holocaust i Norge" av Bjarte Bruland, og der skjer det samme, selvfølgelig, når han prøver, og lykkes, vil jeg si, i å sette sammen ørsmå biter av informasjon fra arkiver, observasjoner fra mange ulike kilder, til ren horror. Det er hva Morante også gjør. Hun oppsummerer det italienske livet under andre verdenskrig, for de som levde et annet liv enn for eks Stefan Zweig gjorde. Hva skjer blant fattige mennesker under en krig? Det er klart at det er relevant for vår tid. Og det er godt skrevet.

Godt i rute.
80-90 sider igjen, så jeg bruker litt av neste uke også.

Jeg har lest ca 400 av 600 sider. Det blir stadig vanskeligere å holde interessen oppe. Det mest spennende er egentlig når fortelleren kommer til syne som vitne til historien. Jeg er nok mettet på 2. verdenskriglitteratur. I tillegg sliter jeg mer og mer med forfattere som bruker så mange ord på å si så lite. Ulven og Børli ligger på lur og vekker meg når Historien blir trå.