Bokelskere.no

Røff guide til Bibelen, Alf Kjetil Walgermo

Herregud, beklager, men nå må jeg stoppe opp litt i denne prosessen.

Mye fint her, fra Det nye testamentet, ja. Det meste fra gamletestamemtet kan skremme vettet av folk. Det gjør det, og det er vel det som er meininga med det også - tenker jeg.

Forfatteren av boka jobber i Vårt land, er skolert, har levd et liv, er vel kristen, så han vet nok hva han holder på med når han vil lage En røff guide.

Jeg ville lese denne boka for å kunne forstå verdensbildet bedre, samt få flere knagger å kunne henge både kunst og litteraturopplevelser på. Uansett livssyn, kommer vi ikke uten om at Bibelen er verdens viktigste bok.
Han, forfatteren, begynner med begynnelsen, og tar for seg stort sett bok for bok utover. Han skriver ikke like mye om alle, men anbefaler kapitler og vers i Bibelen man kan lese som dybde/tillegg/dokumentasjon. Jeg las flere i Bibelen også, men ikke alle.
Jeg synes det er utrolig mye fælt i det gamle testamentet, har problem med å forstå at folk virkelig kan tro på mye av det som står der. Og om de tror på alt, flrtsatt kan mene at Gud er god. GT er fullt av skremselspropaganda. Her synes jeg forfatteren var både klok og god på å forklare at man ikke skal lese alt som om at det faktisk har skjedd. Det er ei bra trøst å ta til seg, når man feks hører på Hanvold og andre svovelpredikanter. Selv har jeg blitt utsatt for flere i oppveksten. Skam på dem. I skrivende stund har vi vel Hanvold på ene kanten, og Bjørn Eidsvåg på den andre. Jeg heier på sistnevnte.

Det nye testamentet er mye lystigere og mer troverdig lesning enn GT. Paulus, han som trolig er grunnleggeren for Kristendommen, kjenner jeg godt fra før, så det var den perioden jeg likte aller best. Her er forfatteren grundig, og beskriver noen av Jesus handlinger og liv fra forskjellige kilder. At en Jesus har gjort inntrykk på mange Midtøsten er mange uavhengige miljø og forskere sikker på - uansett livssyn. Og at Jesus kom med noen nye fornuftige leveregler og livsvisdom er de også enige om. Det strides vel fortsatt om farskapet, om han kan gå på vannet, hans kokekunster og mere til, men det får folk avgjøre sjøl om hva de tror på - jeg skal ikke kappe hodet av noen av den grunn.
Totalt sett ei lærerik og godt skrevet bok, som man godt kan lese for å lære mye om opphavet til mye. Ikke bare om død og fordervelse, selv om det så absolutt preger boka. Bibelen er nok ei bok man kan søke støtte i til å mene nesten hva som helst, om hva som helst, særlig hvis man er skruppelløs - og det er det mange som er.

God bredde på dette kinolerretet du har begynt å drodle på her..

ikke meg imot, men litt metode og systematikk må gjerne til.

Vi er peilet inn på "verdens viktigste bok" -- men oppdager endel
forvirring og usikkerhet i tilegnelse av de dypere spørsmål -
også blant de det er betrodd å veilede oss / skrive røffe guider.

Et rydde-initiativ kunne hjelpe, hvor vi nå velger å begynne?

"Hvem hadde fordel av forbrytelsen", etterforskerens klassiske spørsmål.

..og i disse tider, hvem har gevinst av forvirring og kaos i tidsklimaet --
av folkemasser som reagerer med panikk og andre primitive følelser, uten
videre nøktern analyse -- for sånt "er vi bare inkompetente til", får vi
oss belekset, refleksbetinget, betynget.
Det er feil på oss støtt -- særlig hvis vi vil forstå vår omverden og
om nødvendig tenke selv.

Hvor kniper det?
Som menneskehet skal vi jo 'bare' passere noen få nødvendige kvalifikasjons-
og myndighetsprøver --
som for eksempel å ordne varig og broderlig fred i verden.
En enkel fiks?

denne har vi fomlet med i mange tusen år nå, men det må jo være en enkel
oppgave som 'bare' krever litt elementær selvtenkende tankeutveksling og
diplomati. Ren forhandlingsjobb?

Mye vanskeligere må det være å rette opp en viss grad av ustabilitet i
klodens klima -- det kan kreve massiv innsats av ennå hypotetisk eller
høyspekulativ teknologi -- i ekstrem utkant av vår sannsynlige evne.
og så diplomati attåt --

men tutteosshu hvor unikt viktig det skal være å forhandle hypotetiske
marginale prosentgevinster av farlig utpustgass, mens en gjeng smågale
atomvåpen-eiere sitter og kaster (foreløpig bare) fornærmende gloser
på hverandre, når griper de dypere i skjebnekoffertene ?

forstår de sine egne tildelte replikkhefter, de som selger oss klimakvoter
omtrent som reiseforsikring med helse og tryggleik -
må vi død-skremmes med farligheter og daglig minnes om vår umyndighet
i nordavind fra alle kanter.. har vi kjøpt ordentlig sikkerhet mot uvær?

'det religiøse' trekkes for usikkerhets skyld med i farlighets-komplekset.

vi vet jo og erfarer at krigsmakten som verdensprinsipp, idag aldeles
ikke lar religiøst 'betont' forvirring og galskap ligge i paradisisk fred -
nei aldeles tvertimot, masserekrutterer i steingal åndelighets navn og sverd --
dermed avslørt som åndsmakt av apokalyptisk orden.

Denne rådløsheten som er innført på det 'religiøse' ekstrem-krigerske fagfelt,
er neppe yngre enn 'korstogene' -
også dengang ble det rekruttert friskt og kreativt.

det går fort med endel århundrer til å gjøre opp skadene etter folkeforbrytelser
mot trosfred og sømmelighet,
så ivrige de regjerende primater kan ha vært til å få forholdene gransket:
hvem får fortjenesten, der forvirringen får råde.

Av skremsler og tvang blir en nok ikke så automagisk helliggjort.
I et sofistisk perspektiv kan det fremskremmes argumenter for at også Bibelen
kan tolkes til støtte for divergens og tvilsomme meninger: det kan enkelt
være en slags statistisk (og spekulativt brukt) egenskap ved litt større og tema-
omfattende tekstsamlinger, eller rent retorisk manipulasjon.. tro om
diktatoriske folketalere og vervingsagenter har levd helt uten utbytte?
Igjen er det kun bevist at bevisst, 'kvalifisert fiende' kan eksistere.
Det hadde vi en mistanke om, kan hende? "Dette har en fiende gjort".

Men mye 'religiøs instruksjon' er nok gått til usynliggjøring av det faktiske
fiendskap, av forbrytelse mot folk og frihet.
Militært personell skal jo være våkne for å lese fiendens tenke- og atferdsmåte.
Er det kuttet ut av alt sivilt pensum, hvem kan ha vært på ferde?

Selve kommunikasjonsklimaet er støydemonisert, vi må tilbake til de egentlig
rimelig velkjente grunnprinsipper, prøve å filtrere bort kaoset.
"Verdens viktigste bok" er støtt viktigere enn de mange egenviktige opinionsherrer
guider og instruktører -- hvem er de læresvenner av, egentlig?

/

Nå skal en vel ikke i all tid rope i krattskogen uten et svar

så en vil forsøke å arrangere en røff guide og førstehjelp til faktorene i
mulighetenav å leve, med mening og frimodighet i den orkanfulle tid.

Vi har hatt nok umulighets- og selvmordslogikk løs,
men her skal være en terapi og metode som hjelper.

Oppfølging tenkes hengt på en egnet emneknagg, muligens omkring
tenkeren Francis A Schaeffer:

“Biblical orthodoxy without compassion is surely
the ugliest thing in the world.”

(sitater)

boksitater av Schaeffer vist her i forumet

Han lar seg lettest oppfatte av folk som er litt vant med tenkere
og systematisk tenkning - en solid, og enda medfølende skikkelse.

Som tenkende folk ellers, utvikler han et eget karakteristisk
begrepssett som en må prøve å lytte seg inn i, et avtrykk av
et menneskes livserfaring.