Spøk eller absurd tragedie? De første hundre sidene virker som grunnlaget for en Monty Python-film. Den ene ville scenen følger den andre der fortelleren prøver å finne fotfestet i det polske eksilmiljøet i Buenos Aires etter krigsutbruddet i 1939. Særlig morsom er beskrivelsen av diplomatenes strev for å opprettholde en pompøs verdighet og gjestfrihet mens hjemlandet er i ferd med å bli slukt av sine fiender. Forvirringen og rådløsheten er tatt på kornet. Skriveformen virker langt fra realistisk, men minner mer om Rabelais eller Calvino. De siste 25 sidene derimot synes mer som et mareritt, og som drømmer flest uten noe klart utfall.
Oversetter Agnes Banach har gjort en kjempeinnsats med gjendiktningen, godt forklart i innledningen. Forordene - tre stykker! - av Gombrowicz selv, er tatt inn på slutten av boka.
Flamme forlag har sørget for en svært så attraktiv bokbunad. Sjeldent fint i våre dager.
Sist sett
