Jeg ble ferdig med denne sent i går kveld, men jeg er veldig usikker på hva jeg mener om den.
På den ene siden er det ei veldig rolig bok der det skjer minimalt annet enn det man leser om på baksiden av boka. Men samtidig så er det godt beskrevet alle tankene og følelsene til hovedpersonen over så lang tid.
Det samme gjelder beskrivelsene av da moren hennes dør. Alle beskrivelsene føles så autentiske!! ....men så blir det så ødelagt av at dattera styrer og gir moren morfinen den aller siste tiden. Det sliter jeg virkelig med å tro på at noen får gjøre som nærmeste pårørende - uansett hvilken jobb h*n måtte ha til vanlig!!
