Vi sees (ikke), Sara Løkvik Husby.
«Var det fordi jeg rakk å se et liv, sammen, da jeg så han inn i øynene?»
Denne setninga, ei av svært mange gode setninger, er den i boka som beskriver den best. Vi har nok alle vært der. Så vidt truffet og blitt nesten kjent med den vi drømmer om, og håper, må være den rette, den som vi ikke helt når inn i, men holder håpet oppe - litt for sterkt, alt for lenge. Den andre er med, litt, så setter han/hun komma, så lenge at vi føler at det hadde vært godt å få det avklart. Sette et punktum, men så kommer den inn i tankene igjen, igjen og igjen.
Denne boka handler om denne tilstanden; at vi lurer på om vi er forelska - i den rette. «...i en jeg hadde fått 16 timer (og et sted mellom 16 og 49 minutter) med.»
Ei lita lettlest bok. Handlinga er stort sett lagt til Trondheim, i mitt nærmeste nabolag, om et udødelig tema, full av gode setninger, og bisetninger i særklasse.
Håper hun kommer med ei ny bok snart.
Små klipp:
«......du lærer ikke noe av musikk. Du kan kjenne igjen ting du allerede har lært, men du lærer ingenting.»
«Jeg vurderte å ligge med Për, men slo det fra meg da han fortalte at han egentlig ikke hadde noen favorittartist, og i grunnen hørte på det meste.»
«25 år, i starten på et liv som raser avgårde, snegler seg videre.»
Sist sett
