Plutselig er lesehelgen her igjen! :-) Det tegner til å bli en grå og muligens litt våt helg i Oslo-området, men hva gjør vel det når man har god lektyre som frister?
Jeg er fremdeles oppslukt av A Little LIfe av Hanya Yanagihara så ofte som mulig - dvs til og fra jobb og ved leggetid. Jeg har litt reisevei til jobb og lydboka på mobilen bidrar til at jeg får lest en del på reisen. Enkelte kvelder strikker jeg mens jeg lytter, og med ullteppe og tekopp så er høst-idyllen fullkommen :-) Men i grell kontrast til det som kunne være pur høstidyll står en god del av handlingen i romanen. A Little Life er en beretning om en vennegjeng hvis en av medlemmene helt fra barndommen av har møtt enorme utfordringer og påkjenninger som er med på å merke ham for livet. Denne romanen har nokså detaljerte beskrivelser av nærmest ubeskrivelig vonde hendelser som et barn påføres. I tillegg er der mange og lange beskrivelser av hvordan hovedpersonen sliter og kjemper desperat som voksen på bakgrunn av svært dype traumer. Enkelte scener er så vonde at jeg knapt klarer å lytte til beretningen, men så glimrer det med håp og glede igjen. Forfatteren beretter så godt at jeg som leser drives fremover og vil vite hvordan det går videre på tross av grusomhetene. Men romanen handler om mer enn lidelse. Den handler om tillit, håp, vennskap, solidaritet og svik. Store ord og store temaer som Yanagihara behandler godt. Jeg bruker nok en 3 dager til på denne mursteinen og ser ikke bort ifra at jeg leser den igjen om noen år.
Forleden kom jeg over et tilbud på abonnement på The New Yorker. Det er ikke så ofte jeg har lest artikler i dette magasinet, men de artiklene jeg har lest har jeg gjort så med interesse. Så for å utvide horisonten litt mer, så blir det et 12-ukers prøve-abonnement. Jeg ser frem til å lese om litteratur, film og samfunn/politikk sett med The New Yorkers øyne.
Lesesirkelen her på Bokelskere holder for tiden avstemming; foreløpig leder klassikeren Historien av Elsa Morante - visstnok en inspirasjonskilde for Elena Ferrante. Dersom Historien vinner, så står den klar i hylla her. Ellers er det mange andre gode stemme-alternativer i lesesirkelen.
Hva skjer mellom permene hos dere? Hva står øverst på leselisten? Hva byr livet på for tiden?
Med ønske om en fin høsthelg; nyt livet og litteraturen!
Viser 30 svar.
Å, A little life er noe av det beste jeg har lest i det siste. Det er en bok som aldri blir glemt. Kommer nok til å lese den igjen om noen år, den er fantastisk godt skrevet og fikk igang hele følelsesregisteret hos meg. Jeg leser Liza Marklund denne helgen, Livstid, og koser meg veldig med den. På vent ligger ligger både Gå aldri fra meg av årets Nobelprisvinner og Himmelens fange. Også ser det ut som det er Historien som blir neste bok i lesesirkelen. Den står allerede klar i bokhylla. Masse å glede seg til på lesefronten altså☺️ God helg ønskes alle, på Østlandet er det deilig innevær idag.
Jeg har nå kun en rundt 100 sider igjen av den 720 sider lange romanen. Og hovedpersonen har blitt veldig levende for meg - nesten så jeg synes det er rart at det ikke er en levende person eller en jeg kan google. Da får vi tro at forfatteren har gjort en grundig jobb i å skape hovedpersonen og hans fortelling.
Ja, A Little Life glemmer man nok ikke. Ser at den norske utgaven, Et lite liv, er på salg hos Ark (eller ark.no) til 129 kr i innbundet utgave. Det er et kupp for en sånn murstein og for en så god roman. Men alt for tander bør man ikke være dersom man skal komme seg gjennom mange av beskrivelsene handlingen byr på.
Jeg er snart gerdig med den store ML-boka, og den er som sagt nokså tullete, med alle påfunn som er fortalt. Ellers så har jeg lånt den siste boka til Helene Larsen som heter dømt til å (over) leve.
Nei, det er sikkert. Det er smertefull lesing innimellom.
Hyggelig hvis tipset kommer til nytte :-)
Jeg avsluttet mitt litterære Kenyaopphold i går. Det var ikke safari blant de ville dyrene, men blant de ville følelsene knyttet til frigjøringen av Kenya. Grusomhet og kjærlighet i en fantastisk cocktail med navnet Hvetekornet. Så da vil jeg nok vende nesen tilbake til Europa og Verden av i går. En europeere erindringer. Zweigs europeiske erindringer inneholder også et bredt spenn av menneskelige handlinger og følelser, så jeg forventer ikke emosjonell likegyldighet med det første.
I bokverdenen oppholder jeg meg i Paris denne helgen, leser videre i Cora Sandels trilogi om Alberte. Leste førsteboka ifjor, og syntes den var kjempebra. Så nå har jeg altså kommet igang med andreboka.
I lydbokutgave er jeg fortsatt i Namsos, i Carl Frode Tillers univers. Innsirkling, den er knakende god, synes jeg.
Men om det blir så veldig mye lesing i helga, det vet jeg ikke. Kjempefint vær her i Trøndelag i helga, det må jeg også benytte meg av. Og i dag har hele dagen gått med til sosiale aktiviteter, så har ikke lest en side enda i dag..
Jaja, ikkeno stress, det får bli det det blir. Fortsatt god helg til dere alle :-)
Bare biblioteksbøker/GN for meg denne helgen, hovedboka jeg leser er Medeltida människor - Et porträttgalleri av Birgitta Kurtén-Lindberg som jeg så vid startet på forrige helg. Fikk forresten mail fra Strömstad bibliotek igår at jeg hadde vunnet bokbingoen, selvfølgelig dagen etter at vi var på vår månedlige handletur og jeg var innom for å levere Bakom monumenten - Gestalter ur Europas gryning av samme forfatter, og å hente Boken om vikingarna som jeg hadde reservert. Så nå blir det en båttur over fredag den 27.
Ellers har jeg ca 10 sider igjen av Gulosten - liv i helvete 1914-1921 som jeg leser ut ikveld, og fortsetter da med Constantine Vol. 1 - The Spark and the Flame, den første av fire som forfaller neste helg.
Jeg har akkurat lest ferdig A World According to Garp og følelsene mine er litt blanda. John Irving er ny for meg, men akkurat her synes jeg han svinger mellom det brilliante og det begredelige. Enkelte partier, blant annet utdragene fra Garps bøker, skummet jeg nesten igjennom, så dårlig synes jeg det var. Kanskje det var meningen at de skulle være dårlige, men det var også andre deler som ikke svarte til mine forventninger. Ble litt skuffet etter begynnelsen av romanen, som jeg opplevde som helt mesterlig.
Neste bok ut blir nok Historien av Elsa Morante, har såvidt snust på den og det virker lovende.
En fortsatt god helg til alle!
Leser to stk samtidig for å bli ferdig før de skal leveres inn,.. Er ferdig med Maos lille røde, og har ca 70 sider igjen av den store ML-boka. Der er det fortsatt mye sprøtt å lese. Anbefaler den som humorbok....
Av dei bøker som skrik etter merksemda mi
Er det framleis Begjærets palass som har pri
Og ein ukjend forfattar (for meg) kjem dertil
Nella Larsen sin Quicksand blir lydbok i bil
...og etter at du har lyttet ferdig Nella Larsen sin "Quicksand", kan du fortsette med hennes bok "Passing" fra 1929. Handlingen er lagt til Harlem i 1920-årene, og som tittelen på boka forteller, handler den om to venninner med afro-amerikanske røtter, hvor den ene er lys nok i huden til å bli godtatt (passere) som hvit - og problemene det medfører.
Boka er blant mine favoritter, dessuten var den også en av David Bowie's favorittbøker,
- og da så! :-)
Veldig interessant - både bok (bøker) og forfatter er helt ukjent for meg. Og det kan jeg visst ikke leve godt med...
Så bra at det finnes et botemiddel innen rekkevidde!
Ikke sant? Og botemiddelet var faktisk enda nærmere enn jeg antok:
På engelsk Wikipedia lå det en lengre artikkel om Nella Larsen (mesteparten ligger nå også oversatt på norsk Wikipedia), og der fant jeg lenke til romanene hennes, førsteutgavene digitalt tilgjengelig her:
To uker sida forrige bidrag fra meg her under vignetten "lesehelg". Disse tosiffra dagene i mellom har jeg ikke minst hjelpa til på Litteratursymposiet i Odda forrige helg. Altmuligmann fra tidlig formiddag til seine kvelden (og natta) torsdag til søndag. Gøy å prate litt med forfattere og poeter som Henning Bergsvåg, Lars Ove Seljestad, Frode Grytten, Leslie Kaplan, Kjell Ola Dahl m.fl, og være på fornavn med noen av dem :-) Fikk også med meg flere foredrag, samtaler og intervjuer - og endog 3 konserter hvor også utvalgte forfattere bidro verbalt underveis. Og jammen meg fikk jeg æren av å introdusere Gabriel Fliflet og hans medmusikanter foran deres konsert!
Mellom to permer har jeg lest ferdig den fantastiske siste boka til Britt Karin Larsen som heter Av Lys Er Du Kommet. Dette er flott og forstandig litteratur om oppvekst som fosterbarn. Samme opplevelsen for meg her som når jeg leser Toni Morrison; må lese setninger og hele avsnitt om igjen fordi det er så himla godt skrivi. BKL kommer forøvrig til Odda torsdag, og jeg må prøve å få med meg "noe" i matpausa på jobben...
Nå har jeg harva meg over 200 sider av gårde i David Vanns gufne bok Jord. Har lest to bøker av han før og liker hans litt smågufne historier. Jord er guffen hele veien til nå og jeg aner ingen bedring... Likevel har Vann grepet på meg nå også, som kjennetegner en god forfatter.
Les til øya blir blanke av utmattelse, godtfolk!
"Sapiens" av Yuval Noah Harari får mest fokus denne helga. Om menneskehetens historie, natur og kultur, helt fra homo sapiens første skritt på jorden,- og frem til våre dager. En engasjerende, tankevekkende, lærerik og litt provoserende bok.
Holder forsatt på med Sunset Park av Paul Auster på lydbok. Håper på å høre denne ferdig til helga. Det blir nok litt pensum lesning på søndag, nærmere seg eksamen nå snart dermed blir en del av helgen opptatt med pensum fremover tenker jeg. Håper lydboken forsatt holder seg bra og spennende. Ønsker alle en veldig god helg og med mye godt lesestoff :). God helg!
Jeg fordyper meg i en annen elendighetsbeskrivelse: Joyce Carol Oates' The Gravedigger's Daughter. Mesterlig skrivekunst - jeg har hatt den liggende en god stund, og har hatt lyst til å lese den enda lenger. Men det er en mørk historie som rulles opp - om flyktningefamilien som kom seg til USA i sikkerhet fra Hitlers førkrigs-Tyskland, men "sikkerhet" ble såvisst ikke starten på et lykkeligere liv. Jeg er ennå ikke halvveis, så jeg aner ikke om det blir lysere etter hvert (sikkert ikke, mumlet hun defaetistisk), men jeg er fascinert over Oates' evne til å vekke leselyst med all denne mistrøstigheten... Pussig nok har jeg visst bare én bok gående for tiden; dét ligner ikke meg, jeg må ha glemt noe!
Denne er en av de beste jeg har lest i år - kos deg videre med Oates :-)
Det gjør jeg! - Takk! :)
Oates' forfatterskap har jeg til gode å kjenne. Jeg har med jevne mellomrom lest omtaler som roser romanene hennes. Mørke historier bør rulles opp slik at menneskeheten kan utvikle seg og, forhåpentligvis, lære av feil og bli mer menneskelig. Forfattere som evner å berette tunge, men viktige historier på en måte som kan være lærerike og får en til å lese videre er verdifulle.
Jeg har lest litt av henne før; Black Girl, White Girl syntes jeg var strålende, om forholdet mellom to 'room mates' på et amerikansk college på 1960-tallet. We were the Mulvaneys har jeg dessverre lagt fra meg et par ganger - jeg klarer ikke å sette fingeren på hvorfor den boken ikke fenget meg helt. Men The Gravedigger's Daughter kommer jeg til å fullføre!
Jeg har den boka liggende halvlest. Begynte med Torbjørn Færøviks bok om Mao i stedet. Som skildrer omfanget av overgrep, drap, tortur og alt annet ondt i verden. Du tror det ikke kan bli verre og så kommer rødegardistene. Hva er det som ligger bak dette vanvittige egoet? Jeg vet at det ikke er lett å stå imot ledere av denne sorten, men her er faktisk noen spede kritiske røster. Avskyen mot Mao skinner gjennom, og jeg som tilhører punk-generasjon og "arvet" et naivt bilde av Mao er nå grundig desillusjonert, av denne boka og Ville svaner før det. Ikke at jeg var uvitende, og jeg har lest bøker om å være vanlig kineser under Mao før også. Da ble ikke Mao og Firerbanden så grundig avslørt. Er ikke ferdi, men håper å bli det i løpet av helga.
Er det Historien av Morante du har liggende halvlest?
Selv om jeg har notert meg at Færøvik er en forfatter å merke seg, så har jeg hittil ikke lest noen av bøkene hans. Når det gjelder totalitære, asiatiske regimer, så har jeg lest biografien The Girl With Seven Names av Hyeonseo Lee som klarte å rømme fra Nord-Korea. Jeg kan ikke annet enn å anbefale The Girl With Seven Names for alle som vil vite mer om individets opplevelse av et totalitært regime.
Takk for tips. Den boka jeg foreløpig har lest halvparten av, er "Et lite liv" av Hanya Yanagihara. Men jeg har tenkt å lese "Historien" også, hvis det blir den som vinner denne runden.
Ok. Da leser vi kanskje Historien samtidig. Hva tenker du om Et lite liv hittil? Er det noen spesiell grunn til at du stoppet halvveis?
Nei, det er en god og original historie, men jeg fikk en vegringsreaksjon da Broder Luke dukket opp på banen. Nå har jeg begynt på "Er lite liv" igjen. Det er hjerteskjærende å se for seg all elendighet i verden. Det er allikevel mer ved denne boka enn det som skjer på motellene langs veien.
Sist sett
