Det å lese boka betyr meir enn å eige den for mitt vedkomande, og såleis kan ein seie at innhaldet er viktigast. Samstundes så set er pris på å eige bøkene eg har lest / skal lese. Det er tilfredsstiljande å sjå på bøkene eg har lest, og det er godt kjenne på forventningane til dei eg ikkje har lest enno. Grev eg djupt nok inn i kjensleregisteret så er der nok også eit islett av forfengelegheit og jåleri, eg er nemleg opptatt av at bøkene skal vere innbundne, og skulle eg kome over ei sånn illustrert praktutgåve av ei bok eg har lyst på så sit pengane laust. Men denne skavanken lever eg godt med, sidan eg stort sett er perfekt på alle andre måtar.
Viser 2 svar.
nettopp, stort sett.
Det går jo ikke med så mye til andre sinns-
ombyggende kjemikalier..
kanskje litt kamille-te eller uttrekk av
theobromologiske urter
men ellers kan litteratur være sinnsforstørrende /
forstyrrende nok?
Kunnskap er makt, men for å ha den makten må du førast ha kunnskapen. Å diskutere med noen er mye bedre hvis du har satt deg inn i et emne, og jeg har en del politiske og filisofiske bøker som gjør at jeg kan diskutere slike ting samt en del religiøse skrifter bl.a både Koranen på norsk og bibelen. Har du ikke den type littersatur, kasn det bli vanskelig å følge i debatter osv...