Landet Mary bor i, styres av militæret. Hun studerer arkitektur, er 23 år og samboer med Dimos. Han er aktivist, og planlegger opprør mot diktaturet. Under demonstrasjonen arresteres Mary, og holdes i sikkerhetspolitiets hovedkvarter i 13 dager. Hun blir forhørt og torturert.
Da fangenskapet opphører, blir hun sendt til en fengselsøy med flere andre. De lever i et vakuum, og har kun hverandre å stole på.
Dyster, mørk og tragisk. Litt for mye ullent til at den nådde høyere for min del.
Viser 3 svar.
Så synd at du ikke likte boka. Den er dyster, men den forteller også en helt grusom historie som noen har opplevd. Boka gjorde et vanvittig sterkt inntrykk på meg da jeg leste den. Jeg ble ikke ferdig med den heller. Historien lever videre i meg fremdeles - kanskje fordi jeg vet at akkurat det Mary opplevde er det mange som opplever i diktaturer i dag.
Jeg ble jo berørt, og vet at dette er virkelighet for mange. Allikevel synes jeg det nesten ble litt ensformig etter at de havnet på øya.
Fascinerende hvor forskjellig man opplever bøker!
Mens jeg leste boka tenkte jeg at forfatteren fikk så godt frem hvor ensforming og nærmest uutholdelig oppholdet på fangeøya var. Jeg tenkte at det var nettopp dette som var poenget med historien. Og så prøvde Mary og de andre så godt de kunne å gi livet et slags innhold. Situasjonene ble imidlertid så absurde, særlig da fangevokterne festet og inviterte inn de kvinnelige fangene. For meg ble dette en veldig sterk leseopplevelse. Særlig fordi boka er basert på ting som faktisk har hendt.
Sist sett
