en sakser litt fra nylig omtale:
Men er det riktig å kalle Abistan et land?
Den totale fornektelsen av noen annen form for sivilisasjon gjør det
uklart for innbyggerne hva som finnes utenfor,
til og med om det finnes noe utenfor.
Ordet «fiende» er gått ut av språket, for selve konseptet åpner jo for
muligheten for at Abistans seier ikke er total.
De tilber Yölah og ikke Allah,
profeten heter Abi og ikke Muhammed, men leseren gjenkjenner referansene
til islam.
Handlingen utspiller seg neppe i det som i dag er islams kjerneområder.
Til det er været for kaldt. Og er det restene av Louvre som beskrives
i landets hovedstad?
RELIGIONSDYSTOPI
I Orwells «1984» var ikke religion et tema, annet enn i form av den sekulære
tilbedelsen av den store lederen.
Hos Sansal er det på mange måter motsatt:
Den totalitære statens mekanismer er de samme, men uttrykket religiøst.
Selv den nye religionens påståtte liberalisme er totalitær.
Sansal parodierer Koranens 2:256 om at det «er ingen tvang i religionen»
med et lignende sitat fra Abistans hellige bok, Gkabul:
Det er klart det tilbys frihet innenfor et system som forutsetter
at det bare finnes én måte å oppfatte virkeligheten på.
/
talende filmbilde her, kan hende?