Bokelskere.no

Den såg eg ikkje kome, og ikkje tippeselskapa heller tydelegvis. Men moro, då.

Ekstra moro var det at den dystopiske lesesirkelen her inne hadde ei av bøkene hans, Gå aldri fra meg, oppe til felleslesing tidlegare i år.

Vi har nettopp feiret med te og agurksmørbrød. Jeg er henrykt, ergrer meg bare litt over kommentarene som mener at han er for lett. Spesielt hun som ikke hadde lest de siste bøkene. I går tenkte jeg faktisk tanken, men slo det fra meg. I dette tilfellet er jeg litt svart og hvit.

Fin bok. For en gangs skyld hadde jeg lest en bok av vinneren, takket være felleslesingen her.

Nei, jeg ble også veldig overrasket. Har deltatt i den dystopiske lesesirkelen, men var ikke med på den felleslesingen. Husker ikke hvorfor, men antagelig fordi jeg har lest boka før.

Jeg har fulgt Kazuo Ishiguro i mange år og tror jeg har lest alle romanene hans. Har en novellesamling stående i hylla, kanskje et godt tidspunkt for å hente den fram.

Jeg skal til York denne langhelgen og nå skal jeg kjøpe med meg bøker av Ishiguro. Jeg har lest "never let me go" Har du noen andre å anbefale? Så moro at det ble han som vant i år!

Ja, kjempestas!
Anbefalinger skal bli. Dette er min tre på topp liste:

Jeg vil særlig trekke fram den jeg liker aller best og som jeg har blant mine forholdsvis få favoritter, nemlig The unconsoled (norsk tittel De utrøstelige) fra 1995. Det er kanskje hans mest eksperimentelle roman.

Også The Buried Giant utgitt i 2015 (kom på norsk i 2016 med tittelen En kjempe begravd), er en av mine favoritter. Ishiguro overrasket igjen, nå med det som vel må kunne kalles en fantasyroman.

Og naturligvis må The remains of the day fra 1989 ( på norsk Resten av dagen, 1990). Dette er kanskje den av bøkene hans jeg synes er best rent språklig.

Romanene hans er svært ulike, både i språklig og sjangermessig, selv om – for å si det med Aftenposten i dag:

Gjennomgangstemaene i Ishiguros bøker er hukommelse, tid og selvbedrag.

Jeg har fortsatt ikke lest The Buried Giant. Har ingen unnskyldninger unntatt livet (som tar overhånd).

Kjenner meg igjen, der gitt. Det er altfor mange fristelser og altfor liten tid, både i og utenfor bøkenes verden. Men så har du jo noe å glede deg til, og det er heller ikke så dumt.

Forventningen om noe godt er til å leve med, lenge. Nå leser jeg Don Winslow: The Force. Dessuten Torbjørn Færøvik om Mao. Deprimerende, i seg selv og sett i lys av nåtiden. Jeg gjemmer Ishiguro til juleferien eller andre fridager helt uten forpliktelser.

The Cartel har jeg på ønskelista mi på audible. Hørte The Power of the Dog på lydbok i fjor og likte den godt – ga den en femmer. Torbjørn Færøvik har jeg derimot ikke lest noe av.