At Cecilia Samartin var innom en bokhandler i lokalmiljøet mitt, førte til at jeg bare måtte kjøpe denne boken "skjønnhet for aske", signert og med hilsen på spansk. Jeg fikk praktisere litt spansk med henne også. Det var stor stas. Jeg har lest mange av hennes bøker som "Drømmehjerte", "Señol Peregrino", "La peregrina", "Doña Maria" som alle er gode romaner å få med seg.
"Skjønnhet for aske" er en bok med mye mørkere innhold enn tidligere romaner, men romanes innhold overgår neppe virkeligheten. I etterordet skriver hun at deler av handlingen er basert på virkelige hendelser, og beskrivelsene av total maktesløshet, overvåking og brutalitet er sterk lesing. Jeg opplevde det litt sånn at nei, dette orker jeg ikke å vite noe om - overgrep er alltid fryktelig å ta innover seg, men samtidig skriver hun på en måte som bare driver deg til å lese - må vite hva som skjer med personene i historiene. Hun skriver godt og spennende.
Til tross for det mørke innholdet er romanen også - som Cecilia Samartin skriver som en hilsen framme i boken min - en historie om vennskap, tro og håp. Ja, jeg er fremdeles en fan :)
Sist sett
