Bokelskere.no

Jeg er ca halvveis i boken nå, og--- jeg elsker den! :D Jeg var skeptisk siden så mange av dere er litt lunkne, men denne er "right up my ally" :) jeg spoiler noe av handlingen, så les med forsiktighet om du ikke har kommet halvveis =)

I dette samfunnet er, sånn jeg ser det, idealismen at mennesker skal fjerne seg fra sine følelser og "dyriske" instinktier. Mennesket har sluttet å drømme, f.eks. Hele samfunnet er systematisert, og en skal ikke være opptatt av sitt ego, en skal ikke skille seg ut. Navn er erstattet med nummer. Boligene er gjennomsiktige.

Derfor er jeg er nysgjerrig på hvorfor de lar folk søke om seksualpartnere. Da vil jo folk søke etter personer de er tiltrukket av, og kan falle for. I begynnelsen av boken syntes jeg at sjalusi og kjærlighet ble omtalt som gammeldags/unødvendig, men jeg synes at det opptrer mer og mer gjennom boken. Når en åpner for at folk skal møte og ha sex med folk de liker og er tiltrukket av, åpner en også for lidenskap, kjærlighet, sjalusi og andre sterke, menneskelige følelser. Er ikke dette farlig for samfunnet? Får ikke kjærlighet og sjalusi mennesker til å opptre irrasjonelt og impulsivt?
Dette vil jeg tro gjelder i enda sterkere grad når en kan ha seksuelle forhold til flere, og når en snakker om det. Jeg-personen opplever et snev av sjalusi ganske i begynnelsen, når han får vite at R og O 90 møtes. Selv om han prøver å forherlige det til en vakker tredelt relasjon, er det kleint når han må gå for at de to skal rekke å ha sex.

Kanskje jeg er litt i overkant opptatt av dette, men det er interessant å se i forhold til Brae new world og 1984. Der bruker jo styresmaktene også seksualliv/forplanting for å kontrollere menneskene, men på veldig ulike måter.

Jeg er spent på å lese videre og lære mer om hvordan forplanting og graviditet foregår i dette samfunnet.

Da lager jeg meg en kopp kaffe til, og fortsetter å lese!

Jeg hang meg jo opp i dette med skygger, så jeg fikk to flotte svar fra oversetter av boken, Torgeir Bøhler. Han peker på at alle i og for seg er skygger i et totalitært samfunn. Numre, uten egen identitet, og uten sjel. Han sier og at S-figuren, som er mest "skyggete" (mitt ord ;)) av alle nesten er som en agent som alltid spionerer selv og nesten er usynlig.

Jeg har nesten lyst å lese boken en gang til. Kanskje jeg gjør det. Jeg synes også at denne gir et bakteppe for de andre dystopiene vi har lest. Og jeg synes det er hårreisende at 1984 har blitt så populær, mens Vi ikke er det. Eller i alle fall at brave new world er mer kjent, som jeg ikke liker. Dette er en tusen ganger bedre bok.