Bokelskere.no

Søndag, 1. oktober 2017.

(Kanskje spoiler)

Da var det gjort.

Jeg leste de to siste kapitlene igår. Her skjer det mye interessant, og man kan vel si at slutten på boka er både overraskende - og forventet.
Jeg føler at det på en måte er i disse kapitlene jeg blir ordentlig kjent med både Barbara, herr Poul Aggersøe og Andreas Heyde. Andre sentrale personer opptrer også, så som Gabriel og sorenskriveren Johan Hendrik Heyde.

Min opplevelse av romanen og noen av karakterene:

Boka er godt skrevet. Spenstig språk (mange rare, ukjente ord og begreper) og stilig stil. Person- og miljøskildringene er fine, og jeg synes jeg fikk en nær og sanselig opplevelse av forhold og historie på Færøyene på 1700-tallet. Natur og vær (klima) blir flott beskrevet av Jacobsen, og disse spiller ofte en viktig rolle for handlingen flere steder i fortellingen.

Ettersom tittelen på romanen er Barbara, regner jeg med at det er personen med dette navnet forfatteren først og fremst har ønsket å fortelle historien om. Om han har lykkes med det, har det vært litt diskusjon om her i tråden. Det er nok riktig at man ikke blir særlig godt kjent med hennes innerste tanker og følelser (hun blir først og fremst karakterisert utenfra og gjennom andre romankarakterer), men hun er likevel den som deltar mest i handlingen og som svæt mye av hendelser, adferd og utvikling dreier seg om.

Gjennom nesten hele boka blir Barbara beskrevet (ofte slik andre oppfatter henne) som en lettlivet, spontan og uansvarlig kvinne som følger sitt begjær, sine lyster og forelskelser mest for å ha det moro og leve så autentisk hun kan hele tiden. Og jeg liker avslutningen. Her får vi oppleve at Barbaras følelser er både dype og ekte. Eller skal vi tro at så er tilfelle, etter å ha lest det som tidligere har hendt? En slags åpen slutt?

Jeg kan ikke se at det er særlig mange av de som er med i fortellingen som liker tittelpersonen og hennes adferd. Nesten alle fordømmer henne. Herr Poul og Andreas (m.fl.) blir forelsket i Barbara. Førstnevnte gifter seg endog med henne.

Men:
Begge mennene er kyniske og beregnende, og følelsene deres er nok ikke så dype og varige som vi først får inntrykk av. Barbara bedrar ektemannen herr Poul med Andreas, og herr Poul blir enda mer klar over Barbaras karakter og utroskap og tyr til flaska.
Noen av dere har kanskje ikke lest ferdig boka (én uke igjen av leseperioden), så jeg skal ikke fortelle hvordan den slutter. Men Andreas oppfører seg i alle fall svært dårlig (med farbrorens samtykke/forslag) overfor Barbara.

Stakkars Barbara!

Terningkast FEM.