Det spørs om ikke mennene har et stort ansvar for hvordan tingene utvikler seg.
Jeg vet lite om folk, livsvilkår og utvikling på Færøyene, men jeg regner med at de ikke er så svært ulik forholdene i resten av Norden.
Handlingen foregår på 1700-tallet, og da var nok verken likestilling eller kvinne-frigjøring engang "oppfunnet". Sånn sett er det interessant å lese om Barbara, som skiller seg (positivt?) ut blant resten av kvinnene.
Og så er det dobbeltmoralen:
Én (seksual)moral for mennene og en annen for kvinnene.
Sånn var det nok på 1700-tallet, og i lang tid framover. Det var vel først i det 19. og det 20. århundre at disse spørsmålene ble "satt under debatt" (Brandes). Og forfatterne var langt fram i kampen for å tydeligjøre forholdene og prøve å endre folks adferd og oppfatninger.
Jeg kan henvise til noen norske forfattere:
Camilla Collett, Arne Garborg, Henrik Ibsen, Alexander Kielland.
Må nok lese mer av Barbara før jeg kan danne meg et riktig bilde av romanen, og kanskje komme med en slags omtale og konklusjon.
Men for å si det sånn: Jeg ser jo tegninga.
På fredag skal jeg se Riksteatrets oppsetning av Ibsens Gjengangere.