Jeg ga boka en toer, og oppfatter den som ei propagandabok. Forfatteren er kunnskapsrik, slik man i følge Noam Chomsky må være for å skrive god propaganda.
Cecilie Hellestveit er deltaker i en fremtredende amerikansk tenketank, noe hun ikke opplyser leseren om, og vinkelen hennes er godt synlig dersom man vil se den.
Noe av dette sees i ordbruken. Regjeringen i Syria blir gjennomført omtalt som «Assad-regimet», president Assad som «morderen Assad» eller «diktatoren Assad». De som vokste opp med Vietnamkrigen husker språkbruken hvor USA «meldte om», mens Hanoi «hevdet».
For en så belest og kunnskapsrik person som Cecilie Hellestveit er det også påfallende hvilke kilder hun ikke bruker, nemlig Wikileaks. I The Wikileakes files kan man lese telegrammene USAs ambassadør sendte hjem fra Syria i årene før krigen, hvor han beskriver hvordan han jobber for å destabilisere Syria, gi penger til opposisjonen, setter ut rykter for å øke motsigelsene mellom shia og sunnimuslimer, og annet.
Hellestveit på sin side bruker uten motforestilling USAs ambassadør i Syria som sannhetsvitne i Syria.
Leser man boka med et kritisk blikk og følger med på alternative kilder er det også interessante ting å hente fra boka. Eksempelvis beskrivelsen av regionene, folkegruppene og de religiøse motsigelsene innad i Syria og i Midt Østen som helhet. Stedfortrederaspektet, og hvordan forskjellige opprørsgrupper har prøvd å krisemaksimere for å få til en større utenlands invasjon.
Sist sett
