Denne lovtalen harsellerer med det meste i forfatterens samtid, det vil si cirka år 1500. Første del av boka tar for seg dårskapen som et menneskelig fenomen, en tøyelig egenskap som omfatter både overmot og naivitet, uvitenhet og ufornuft, men samtidig utgjør et krydder i livet og en kilde til vennskap og samhold. Her bygger den lærde Erasmus i stor grad på sin lesning av greske og romerske klassikere, men uten at det tynger teksten særlig. Den er tvert om vittig og tilgjengelig, ikke minst fordi satiren rammer fenomener som er like aktuelle i vår egen tid. Særlig skarp er han i omtalen av ulike kategorier akademikere: filologer, filosofer, medisinere, jurister og spesielt teologene. De er personer som påberoper seg visdom, men i realiteten utgjør dårer med høye pretensjoner.
I siste del av boka kaster Erasmus seg over mer grunnleggende teologiske spørsmål og kan dermed ses på som en forløper til Luthers frontalangrep på den katolske kirken i 1517. Paven, kardinalene, men også de plagsomme tiggermunkene får gjennomgå. Han gjør grundig narr av naiv helgendyrkelse og annen overtro som alkymisme. Min utgave fra 1981 er oversatt til gammelmodig riksmål, men flyter likevel lett. Oversetteren har forsynt teksten med en del nyttige opplysninger bak i boka.
Viser 2 svar.
Snedig kamuflert teologi-kritikk?
"jeg er glad jeg ikke forstår humor. Det gjør nå heller ikke hu mor."
-en grei spontanreaksjon, men Erasmus var og forble en luring - i en tid
da journalistikk og selvstendig mening kunne straffedømmes inntil fatale
konsekvenser for liv og else.
Har han ikke ergo kamuflert sine reformistiske kirkelige ideer innunder en
ulidelig lang og trang satirisk multimedial delirianse ?
Et steganografisk skrift, så å si..
og selv paven valgte å mene dette var morsomt.
/
Nærmere fjernlys bragte for dagen en hemmelig hjelpetjeneste for
filosofisk risikosport: ourcivilisation dot com -
hvor utgiveren blant atskillig annet subtilosofisk, har prøvd å lodde
dybdene hos Erasmus.
For øvrig en omfattende konstruksjon, "A study of Our Decline"
og tankefull labyrint i historisk-filosofisk etterforskning -
som ultrakort kan representeres via artiklene
Å holde Avstand
Kommunen, hvem er det ?
losing Sanity ?
Truth
Political Correctness
"If you complained about being hungry when food shortages were not
officially recognized, then you became an enemy of the state."
"The distortion of the interpretation of existing law
along with the framing of new laws
is creating an atmosphere where nobody is safe from prosecution."
Joda, jeg er nok enig i deg at Erasmus framstår som en luring. For det første ved å skyve fram den hittil ukjente gudinnen Dårskapen som sitt talerør. Som narren kan hun snakke om Sannheten overfor Makta med liten risiko for forfatteren selv. For det andre ved å bruke myter og historier fra oldtiden til ta for seg skakkjørte og løyerlige fenomener i sin egen samtid på 1500-tallet. Men det er også det som gjør boka vittig og leseverdig selv i dag. At Erasmus forble katolikk kan jo virke underlig etter den kraftige salven han fyrer av mot hele kirkehierarkiet.