Dette er en bok det er litt skummelt å omtale fordi det er så mange som har lest den og fordi den er en klassiker. Jeg leste boken på norsk, fordi den på engelsk ville blitt altfor avansert da fortelleren stadig prøver å "gjemme" innholdet i historien bak kronglete, sjeldne og et høyt antall med ord. Dette skrev oversetteren litt om i etterordene, og det stemmer ganske godt med hvordan jeg oppfattet boken mens jeg leste den.
Dersom denne ikke hadde stått på leselisten min, tror jeg ikke jeg ville ha lest den ferdig. Mye av måten boken er skrevet på er ganske så utdatert nå i dag, for eksempel merker jeg at informasjon om hovedpersonens velfungerende familie ikke er det som suger meg fast til sidene under åpningen. Jeg blir rett og slett fordi jeg vet at det jo må komme noe bedre enn dette.
Det synes jeg også at det gjør. Handlingen gjemmer seg i en skog av ord, referanser til litteratur og teater, setninger på fransk og annet jeg anser som "unyttig" - men som likevel er et virkemiddel på sin måte. Hvis jeg et øyeblikk glemte meg bort i jungelen av ord og ikke fulgte godt med, og dermed gikk glipp av noe viktig (for eksempel gikk jeg glipp av at Dolores ble kidnappet!), var det helt umulig å bla tilbake for å finne dette igjen. Det var rett og slett borte.
Noen har kritisert boken for å være fra "overgriperens perspektiv" og romantisere handlingen, men det kan jeg ikke se noe til. Det er vanskelig å få sympati med hovedpersonen. Til tross for at hele teksten nærmest er en indre monolog, klarer jeg ikke å like ham mesteparten av tiden. Han er pervers og usmakelig, og kjærligheten han føler ville ikke virket mer ekte om han så var forelsket i en voksen kvinne, rett og slett fordi han utelukkende bruker henne til egen forlystelse og sjelden ser ut til å bry seg om hennes velvære overhode.
Boken gjorde inntrykk på meg, og er absolutt noe man må lese før man dør. Det som gjør at jeg ikke kommer til å lese den igjen, er nok på grunn av hvor utilgjengelig den gjorde seg for meg med den voldsomme flommen av sitater, referanser og annet som ikke ga noen mening for meg som verken kan fransk eller har studert litteratur eller teaterhistorie.
