Bokelskere.no

Kategori:
Eldre nordisk litteratur (utgitt før 1976)

Hver deltaker kan foreslå én bok.

Bare de som er registrert, jfr. hovedtråden, kan foreslå og velge (ny tråd etter fristens utløp) bok, men alle kan delta i diskusjonene under felleslesingen.

Begrunn gjerne forslaget, evt. med linker til bok, forfatter, etc.

Frist for å komme med forslag til En6:

Søndag, 27. august, kl. 18.00

Var innom valgtråden.

To bøker deler førsteplassen.
Jeg stikker innom igjen og gir en stemme til én av dem.

Mitt forslag er Fuglene var hans av Marja-Liisa Vartio. Dette er en bok jeg førte opp på ønskelisten for flere år siden -- uten å vite noe om den, kun ut fra magefølelsen. Det er noe eiendommelig fascinerende både ved tittelen og bokomslaget. Noe foruroligende og beroligende på samme tid.

Denne udefinerbare dragningen ble ikke mindre da jeg nå i kveld leste Nora Simonhjells omtale for Ordfront NRK P2. Dette må være en bok det er vel verdt å lese – og å lese sammen med andre.

Jeg må føye til at jeg har hatt noen overraskende gode erfaringer med å la magefølelsen få råde.

I disse dager spilles det inn en film i Sverige. Den handler om: Emilie Flygare Carlen
Hun var Sveriges største kvinnelig forfatter på 1800 tallet. Jeg må innrømme at jeg aldri har hørt om henne, så ønsker å nominere det som regnes som hennes mesterverk Rosen på tisteloen

Å! Jeg har hørt om henne (her er den svenske Wikipedia-artikkelen om henne - den norske er mye knappere); hun interesserer meg særlig nettopp fordi hun var litterær "superstjerne" i sin samtid, og i dag er det knapt noen som har hørt henne. Da lurer jeg alltid veldig på hva det kommer av at bøkene og forfatterskapet har gått i glemmeboken... (det skulle vel aldri være at forfatterens kjønn har noe med saken å gjøre?) Hurra for at du nominerer en glemt kiosk-vältare!!!

ETA: jeg måtte gjøre et lite søk nå, og oppdager at Selma Lagerlöf i barndomserindringen "Et Mårbacka-barn" skriver om Emilie Flygare-Carléns ''En nyckfull kvinna'' - antar at det var i den forbindelse jeg første gang støtte på dette glemte forfatterskapet. (Selmas venninne har fått låne denne romanen, og den skal være så morsom, så Selma vil gjerne lese den, hun også. S. 36-37 i digital-utgaven jeg lenket til.)

ETA2: Og så fant jeg to norske oversettelser av romanen du nominerte, digitalt tilgjengelige hos Nasjonalbiblioteket:

• Rosen paa Tidseløen : Fortælling fra Skjærgaarden (Norsk Forlagskompani, 1908)
• Rosen fra Tisteløya (Bladkompaniet, 1950)

Jeg tror ikke dette er stor litteratur, altså - men interessant? JA!

Wow! Så gøy☺️ Jeg var på Tanumshede Giestgiveri i Sverige på torsdag og der drev de på med innspilling av filmen. De vi snakket med fortalte bitte litt om Emilie og mente at hun var blitt glemt fordi hun var kvinne. Veldig gøy at hun er omtalt i Et Mårbacka barn, den har jeg stående ulest i bokhylla,....

Da har du noe å glede deg til - Mårbacka-trilogien er veldig underholdende! Jeg var faktisk på Mårbacka for noen uker siden, og satte pris på å ha litt Lagerlöf innabords - men da guiden spurte oss "vilka av Selmas böcker är ER favoriter?" ble jeg litt beskjemmet; jeg har masse igjen ennå! (De kjører eksklusive omvisninger, med "reenactment" - vi var de to første besøkende på en regntung søndag, så vi hadde "Selmas søster" helt for oss selv på runden gjennom Mårbackas hovedbygning. En anbefalelsesverdig severdighet!)

Ja, det høres interssant ut. Jeg har bare lest Gøsta Berlingssaga av henne jeg, så har jo endel å gå på. Ser nå at jeg bare har den første boken i Mårbacka triologien, så bør kanskje begynne med å skaffe meg de to neste. Men så lite tid og så mange bøker som må leses, så er det ikke øverst på prioriteringslista om dagen.

Jeg har vel bare lest Gösta Berlings saga, Mårbacka-trilogien og noen av de kortere historiene hennes. (Og så så vi årets forestilling på Västanå teater: del II av romansyklusen Charlotte Löwenskiold. Så da har jeg i alle fall fått den fortellingen innabords, om enn via teaterscenen.) Jeg er kjempefan av Lagerlöf til tross for at jeg ikke har lest mer - så egentlig er hun veldig høyt på min prioriteringsliste. Problemet er at min prioriteringsliste har en tendens til å vokse i bredden, og ikke i lengden... Jeg vil lese alt, NÅ! I teorien. I prakis blir det for lite. Sukk.

Og jeg er også veldig Lagerlöf-fan! Kommer aldri helt over Gösta Berling som var den aller første jeg leste og siden har lest flere ganger, men kan også anbefale Jerusalem (som August Bille laget en fantastisk filmversjon av!) og den tragiskrørende Keiseren av Portugalien.

Fredag, 25. august 2017.

Hei,

Bare en påminnelse om at det ennå er et par dager til fristen for å foreslå bok går ut.

God helg!

Gode forslag så langt.

En6 blir nok den siste boka vi leser i denne kategorien i år.

Jeg synes derfor (og av utallige andre grunner) at vi bør samlese hundreåringen
Markens grøde av Knut Hamsun.

Hamsun skriver om hovedpersonen Isak Sellanrå:
"ni hundre år gammel og igjen dagens mann"

Om Markens grøde skriver jeg:
Ett hundre år gammel og igjen dagens bok.

For åtte år siden kalte Tore Renberg Markens grøde for en "fæl bok".
Det ble det diskusjon av.
Det regner jeg med at det blir under en eventuell felleslesing av boka.

Jeg slutter meg til det Rosa99 skriver om *Markens grøde":

" "Markens grøde" er intet mindre enn et mesterverk av en roman. Det er så mange lag i denne historien at det blir ikke enkelt å skulle beskrive dette med få ord. Den fikk da også Nobels litteraturpris i 1920."

Det som gjør Markens grøde evig aktuell er hyllesten til bonden og jordbruket (mat er viktig), og "det grønne skiftet" er et viktig tema i dagens samfunnsdebatt.

Mitt forslag til En6: Markens grøde.

Det var denne jeg hadde tenkt å foreslå, min favoritt blant Hamsuns verk. Siden du kom meg i forkjøpet, så foreslår jeg Sølvhammeren med Vera Henriksen, sånn at vi kan få inn litt vikingblod fra Bjarkøy. Det var der Tore Hund var vikinghøvding, samme mann som drepte Olav den hellige på Stiklestad i 1030.

Interessant forslag.

Sølvhammeren er første roman i en trilogi, de andre to er Jærtegn og Helgenkongen, men jeg regner med at hver bok er frittstående slik at de kan leses uavhengig av de andre
(noen som har kjennskap til dette?)

Jeg har bøkene (Bokklubb-utgave), men har ikke lest dem. Dette kan jo bli en fin anledning til å gjøre noe med det.

I følge omtale av Den norske bokklubben: "...kan med fullt utbytte leses uavhengig av de to neste bind i trilogien"

Mitt forslag denne gongen blir Kilden av Gabriel Scott. Eg har lese boka før, men har svært lyst til å lese denne vakre romanen saman med fleire. Trur ikkje den skal vere vanskeleg å få fatt i.
Elles er her no eit par forslag som verkeleg freistar...

"Kilden eller Brevet om fiskeren Markus" regnes som Gabriel Scotts mesterverk. Romanen utkom i 1918. Fordypelsen i selve naturen er Markus' vei til det guddommelige. Sammenhengen i landskap, planteliv og dyreliv fyller ham med den største undring. Enten noe er smått eller stort, tjener det et slags mål og peker ut over sitt eget. Lykken er noe dypt i ens indre, en sinnets evne. Nøysomhet, ydmykhet, enkelhet er egenskaper som lærer Markus å se uendelige perspektiver der hvor andre, som kan være mer opptatt av makt og ære, gjerne går forbi."

Ypperlig forslag.
Det er ikke bare Gabriel Scotts mesterverk, det er også et av norsk litteraturs mesterverk.

Færøyene har vel hittil ikke vært representert her i lesesirkelen? Jeg foreslår at vi retter opp dette ved å lese Barbara av Jørgen-Frantz Jacobsen. Den ble gitt ut i 1939 og var forfatterens eneste roman. Høstet overstrømmende kritikker da den kom ut, og ble sist filmet på 1990-tallet med Anneke von der Lippe i hovedrollen. Fra Bokklubbens omtale:

Jørgen-Frantz Jacobsen (1900-1938) regnes som en av de største færøyske forfattere gjennom tidene. Som 21-åring ble han rammet av tuberkulose, og måtte tilbringe lange perioder på sanatorier. Tross sykdommen gikk Jacobsen i 1934 i gang med sitt livsverk, den historiske romanen Barbara, som delvis var bygd på den historiske skikkelsen Beinta Broberg. Romanen utkom posthumt i 1939 og oppnådde stor berømmelse. Romanen inngår i dag som en klassiker i det 20. århundres danskspråklige litteratur.

To antikvariske kupp i dag! «Barbara» av Jørgen-Frantz Jacobsen, illustrert utgave oversatt til nynorsk av Ivar Eskeland og med forord av William Heinesen, en annen betydelig færøying. Dette må bli min favoritt i avstemningen!

Men det jeg egentlig skulle, var å hente «Den arabiske verden forteller», et bestilt eksemplar til meg og et til datteren, i hvert sitt antikvariat. Jeg har så vidt åpnet denne orientalske skattkisten og kommer tilbake til den. «Barbara» var et slumpetreff; fantes i butikken, men ikke på nettet.

Artig. Jeg håper du kommer med en omtale her, uansett om dette blir lesesirkelbok eller ikke. Ivar Eskeland var en framifrå radiokåsør, men den skriftlige nynorsken hans hadde jeg liten sans for i sin tid. Spent på vurderingen din. For øvrig: Jacobsen og Heinesen var skolekamerater og nære venner.

Eskeland som oversetter utviklet jeg en skepsis til da jeg hadde min Halldor Kiljan Laxness-raptus for noen år siden. Og det er ikke nynorsken som er problemet, jeg leser gjerne nynorsk (for eksempel Edvard Hoem) - så jeg skjønner hvor du vil hen. Ellers har jeg veldig sans for Heinesen, så dermed burde jeg vel forsøke meg på Jacobsen? Jeg mener å huske at jeg likte filmen med Anneke von der Lippe...

Uff. Vi må da ikke reint ta motet og leselysten fra Lillevi! Jeg husker faktisk ikke hva det var som butta imot den gangen for evigheter siden, men jeg har også lest ting som Eskeland har oversatt til et slags bokmål og ikke helt greid å fordøye det heller. Nå må jeg visst gå på jakt i bokhyllene mine for å finne ut hvilke oversettelser det kan ha vært. Bokelsker-medlemskap avføder en del uforutsette sideaktiviteter rett som det er!

EDIT: Jeg VISSTE at jeg hadde sett filmen, lenge før Anneke von der Lippe var påtenkt. Her fant jeg beviset for at jeg ennå ikke er helt avfeldig og tåkelagt. Harriet Andersson var ei stilig dame.

Hmmm. To kresne (i positiv betydning) bokelskere som er skeptiske til Eskelands oversettelser. Det er nesten så jeg ønsker jeg ikke hadde lest dette. Skal gjøre hva jeg kan for å lese "Barbara" med åpent sinn -- og avgi rapport :-)

UNNSKYLD! Det var jo slett ikke meningen å ta fra deg leselysten! Meget mulig at mye av min skepsis kan ha bygget på at jeg først hadde lest en annen oversetters Laxness-oversettelse - og dermed ble det ikke lett for Eskeland å komme inn og overbevise meg om at Laxness var Laxness med en helt annen stemme og dialekt... Litt som med dubbing (som jeg ikke er tilhenger av, så nå er det fare for at jeg ror meg ut mot stryket igjen): det bør helst være samme skuespiller som dubber James Bond i hver film med Daniel Craig i hovedrollen. (Og ikke har jeg så veldig sansen for James Bond heller. Uff. Her går det fra galt til verre, visst.) ;)

Og hvis boken stanger så kan du jo se filmen med Anniken von der Lippe, - veldig bra! Har gitt meg en evig drøm om å dra til Færøyene. Og jeg leste boken etter å ha sett filmen (1997/98) og det gikk bra ;-), - men jeg husker ikke hvem som var oversetter ...

Denne ser også ut til å vere grei å få tak i. Eit kjapt sveip gir mange treff på antikvariat.no, og den kan også kjøpast ny i bokhandelen. I allefall på ark.no og på bokklubben, som er dei stadane eg har sjekka..

Jeg har allerede bestilt fra Bokklubben. Lese den skal jeg, enten det går sånn eller slik!

Jeg skal en kort tur til Færøyene i september, og hadde derfor også tenkt å foreslå noe derfra. Du kom meg i forkjøpet!

Det finnes jo flere lesbare færøyinger, så bare foreslå i vei, du!

Siden jeg kom over denne teksten i Adresseavisen i sommer, har jeg visst at jeg må nominere Magnhild Haalkes Allis sønn fra 1935.

Det dreier seg altså om et "glemt" forfatterskap, som jeg ikke kjente til. Det er en psykologisk oppvekstroman fra Trønderlagskysten, romanen fikk svært gode kritikker i samtiden og ble oversatt til flere språk. Det handler om en gutt med stor fantasi og en mor som er redd for at skal utvikle seg til en bygdetulling, og derved driver ham fra forstanden.

Boken er ikke så lett å få kjøpt, jeg har selv bestilt den fra et antikvariat (jeg MÅ lese den uavhengig av avstemningen). Men den finnes i alle fall på mitt lokale bibliotek, og jeg vil tro at det er greit å finne på bibliotek ettersom den har kommet i flere opplag.

Jeg håper at jeg klarer å vekke nysgjerrigheten hos flere, jeg synes det er som en spennende skatt som har ligget der gjemt rett foran meg.

Jeg har arvet flere av Haalkes bøker fra min mor og har nok lest dem en gang for akk, så lenge siden. På tide å fornye bekjentskapet med en forfatter som var ganske populær på 40- og 50-tallet! Allis sønn står lett tilgjengelig i hylla.

Finnest ikkje vanskeleg å få kjøpt. Eg har lokalisert 37 eksemplar hjå 6 ulike antikvariat/brukthandlar:

Pbok.no har 13 eksemplar
Skiens antikvariat har 10 eksemplar
Skrotnissen.no har 8 eksemplar
Boklageret på Lunde, Bokloftet,no og Nome antikvariat har 2 eksemplar kvar.

Og hvis du verken ønsker å kjøpe eller låne, Nasjonalbiblioteket har fire forskjellige nettutgaven fra 1935 til 1992.

Flott! Da er ikke det et problem.

Du kom meg i forkjøpet, Randi! Nå må jeg gruble litt igjen ...

På tide med ein svenske igjen? Kva med Hemsöboerne av August Strindberg? Og til overmål så er det august månad no ....

Strindberg er ein forfattar eg kjenner skammeleg lite til. Eg høyrde kortromanen De lykksaliges ø som lydbok for nokre år sidan, den var rasande festeleg og fekk meg til å forstå at eg måtte lese meir av denne forfattaren. Vonaleg kan dette skje i lesesirkelen.

Tilgjengelegheit:
Det ser ut for at det er lett å finne denne på antikvariat. Etter å ha funne 15 eksemplar på 9 ulike antikvariat gjekk det opp for meg at den også har kome ut på norsk under namnet "Hemsöfolket", både som enkeltutgåve og saman med forteljinga "Den romantiske klokkeren på Rånö". Tek ein med desse, så må der vere minst 40 utgåver tilgjengeleg.