Jeg liker måten boka er bygget opp. Vi møter Clay og boka starter med slutten og bygges videre til hvordan Clay mottar en eske med kassetter fra avdøde Hannah Baker. Jeg drives videre på samme måte som hovedpersonen, med skrekkblandet interesse lurer jeg på hva som vil bli fortalt på neste kassett. Det er ingen snakk om mental helse generelt, men heller om hvordan små hendelser tilsammen blir store for den det gjelder. Jeg synes boka gir et fint, og brutalt bilde på hvor vanskelige tenårene er.
Sist sett
