..han trykket meg i hånden en rød løpeseddel, som advarte mot Einstein
og hans relativitetsteori (..)
Jeg hadde vært overbevist om at i det minste vitenskapen kunne holdes
helt fri fra de politiske stridigheter, .. Nå så jeg at også det vitenskapelige
liv kan infiseres, fordreies av onde politiske lidenskaper , via karaktersvake
eller syke mennesker.
Hva gjaldt seddelens innhold, så bevirket dette naturligvis at jeg avviste
alle de innvendinger mot den almene relativitetsteori som Wolfgang (Pauli)
fra tid til annen hadde fremlagt for meg; nu var jeg nesten overbevist om
teoriens riktighet.
For jeg hadde lært av mine erfaringer under borgerkrigen i München at man
aldri bør verdsette en politisk retning efter de mål den forkynner og kanskje
også tilstreber,
men kun etter de midler den setter inn for å virkeliggjøre målene.
Slette midler beviser jo at opphavsmennene selv ikke lenger tror på sine
tesers overbevisningskraft.
De midler som her ble satt inn, av en fysiker, mot relativitetsteorien, var så
slette og usaklige at denne motstander tydeligvis ikke lenger stolte på
de vitenskapelige argumenters kraft til å avsette teorien.
Men skuffelsen hindret meg i å lytte skikkelig til Einsteins foredrag.