Helhet og del

Samtaler i lys av atomfysikken

av (forfatter).

GYLDENDAL NORSK FORLAG 1971 Heftet

3 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Bokdetaljer

Forlag GYLDENDAL NORSK FORLAG

Utgivelsesår 1971

Format Heftet

ISBN13 9788205001909

Språk Norsk

Sider 247

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

..han trykket meg i hånden en rød løpeseddel, som advarte mot Einstein
og hans relativitetsteori (..)

Jeg hadde vært overbevist om at i det minste vitenskapen kunne holdes
helt fri fra de politiske stridigheter, .. Nå så jeg at også det vitenskapelige
liv kan infiseres, fordreies av onde politiske lidenskaper , via karaktersvake
eller syke mennesker.

Hva gjaldt seddelens innhold, så bevirket dette naturligvis at jeg avviste
alle de innvendinger mot den almene relativitetsteori som Wolfgang (Pauli)
fra tid til annen hadde fremlagt for meg; nu var jeg nesten overbevist om
teoriens riktighet.

For jeg hadde lært av mine erfaringer under borgerkrigen i München at man
aldri bør verdsette en politisk retning efter de mål den forkynner og kanskje
også tilstreber,
men kun etter de midler den setter inn for å virkeliggjøre målene.

Slette midler beviser jo at opphavsmennene selv ikke lenger tror på sine
tesers overbevisningskraft.

De midler som her ble satt inn, av en fysiker, mot relativitetsteorien, var så
slette og usaklige at denne motstander tydeligvis ikke lenger stolte på
de vitenskapelige argumenters kraft til å avsette teorien.

Men skuffelsen hindret meg i å lytte skikkelig til Einsteins foredrag.

/
'Der Teil und das Ganze' (Werner Heisenberg)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nå først gikk jeg til det brennende nabohuset som nødsropene
kom fra. Taksperrene var mer eller mindre sammenstyrtet,
de glødende bjelkene lå i haven og hindret adkomsten.
Hele annen etasje stod i flammer.

I første etasje traff jeg den unge kvinnen som hadde ropt
om hjelp. Hun fortalte at hennes gamle far fremdeles stod
oppe på det tidligere loftet og kjempet mot de stadig mer
nærgående flammene med vann han tappet i en bøtte fra et
vannrør det ennu var liv i.
Men trappen opp var så godt som nedbrent, hun skjønte ikke
hvordan han kunne reddes. Heldigvis hadde jeg under
slokningsarbeidet fått på meg en gammel, trang treningsdrakt.
Dermed kunne jeg bevege meg lett og ledig. Jeg klarte å
klatre opp til loftet. Der så jeg den gamle hvithårede herren
bak en vegg av flammer. Nærmest i villelse øste han vann
rundt seg innenfor en flekk som ble stadig mindre ettersom
flammene åt seg frem. Jeg tok et sprang gjennom flammeveggen
og stod foran ham.
Han stusset et øyeblikk over plutselig å stå ansikt til ansikt
med et fremmed, sotsvart menneske, men så strammet han seg
raskt opp, satte bøtten til side, bukket høflig og sa:
"Mitt navn er von Enslin; meget elskverdig at De vil hjelpe."

Igjen den gamle preusser-ånd, disiplin, orden og få ord,
hva jeg alltid hadde beundret. Et øyeblikk mintes jeg samtalen
Niels og jeg hadde hatt, langs stranden ved Øresund, da Niels
sammenlignet preusserne med de gamle vikinger. Og så denne
lakoniske melding fra en preussisk offiser i håpløs kamp:
"Beredt til å gjøre min plikt til det ytterste."
Men det var ikke tid til å dvele ved historiske eksemplers makt.
Jeg klarte å bringe den gamle herren i sikkerhet samme vei som
jeg var kommet opp.

Noen uker senere flyttet hele min familie fra Leipzig til Urfeld
ved Walchensee, slik vi hadde planlagt før krigen. Vi ønsket å
skjerme barna mest mulig mot luftangrepenes kaos.
Kaiser-Wilhelm instituttet for fysikk i Dahlem fikk også beskjed
om å flytte over til et mindre utsatt område ...

Ellers husker jeg bare enkelte billeder fra de siste kaotiske
krigsårene. De har virket bestemmende på mine senere meninger
om politiske spørsmål, og jeg vil derfor antyde dem rent
skissemessig her.

( / )

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket