Bokelskere.no

Da er jeg ferdig med en underholdende reise gjennom noen av gammeltestamentets historier som er gjenfortalt og diktet om med både humor, ironi og besk religionskritikk. Jeg likte grepet med at Kain i beste Sci-Fi-stil er en tidsreisende mellom historiene. Kain søker kanskje en barmhjertig og rettferdig gud, men finner bare en hevngjerrig, furten, blodtørstig, grådig, kontrollerende og manipulerende gud. I historien om Babels tårn står det bl.a. (s. 78):

... noen har hørt herren si at når vi ikke lenger er her, vil han sende en veldig vind for å ødelegge det, og det herren sier, det gjør han, Sjalusien er hans store skavank, i stedet for å være stolt av de barna han har, har han foretrukket å la misunnelsen komme til orde, og det er åpenbart at herren ikke tåler at noen blir lykkelig, Så mye arbeid, så mye svette, til ingen nytte,
(og videre på side 79:)
... Menneskets historie er historien om dets uoverensstemmelser med gud, ikke forstår han seg på oss, og ikke forstår vi oss på ham.

Kain kommer flere ganger tilbake til det uforståelige ved at barna i Sodoma måtte ofres, og det bestialske ved at gud vil teste om Abraham er villig til å ofre sin egen sønn. Kain er den som stiller spørsmål og ikke vil underkaste seg det han synes er meningsløst. Og det er jo nok av meningsløsheter å ta av i GT.

Jeg har ikke problemer med skrivemåten til Saramago, men jeg lurer likevel på om dette tilfører teksten noe ekstra. Han bruker sjelden punktum, men har av og til stor bokstav etter komma. Egennavn skriver han stort sett med liten bokstav, men av og til med stor - uten at jeg har klart å finne noe system i det. I kapittel 4 veksler han for eksempel mellom å skrive Abel med stor og liten forbokstav. Har noen av dere funnet "en mening" med denne skrivemåten?

Jeg la ikke merke til noe spesielt i kapittel 4, men mener Saramago er nokså konsekvent når det gjelder tegnsetting og stor forbokstav:
Etter punktum: Konsekvent stor bokstav
Etter komma: Stor bokstav når samtalen skifter fra en aktør til en annen, ellers konsekvent liten bokstav, også i navn.
(Bruker han andre skilletegn enn punktum og komma?)

Ja, dette ga mening. Jeg har sett kjapt på de stedene i kapittel fire hvor han bruker stor forbokstav i navnet Abel. Det ser ut som han gjør dette bare når samtalen skifter aktør.