Bokelskere.no

Jeg er også en av dem ... Ikke Hamsun og ikke Ibsen. Jeg har klart å karre meg gjennom Terje Vigen og attpåtil gitt den en sekser, men det eeeer såååå tuuuuungt og treigt å lese ... Kielland, derimot, er ganske lett og underholdende. Jane Austen er flott, men til en leseutfordring ville jeg anbefale en av de gamle barnebøkene, som Robert Louis Stevenson eller Jules Verne. Ingen grunn til å la de hylende morsomme bøkene ligge?

Jeg hadde en mor som ble skikkelig sinna da det var plikt å lese Hamsun på Videregående. Hun skjønte ikke at en gammel nazist skulle få så mye oppmerksomhet.

Hehe, forstår henne på et vis, selv om nå i ettertid er det opplagt at vi må skille mellom person og litterær karriere. Likevel liker jeg ikke denslags "tungt, gammalt og norsk" lesestoff som Grethe sikter til. Hamsun er helt opplagt i den kategorien, jeg har aldri kommet gjennom mer enn utdragene som var på trykk i norskboka på skolen. Skolen har jo totalt vingeskutt leselysten! Fantasy "reddet" meg ...

Ja, vingeskyting (godt ord), heldigvis så var jeg en av dem som både gikk på biblioteket Går enda der faktisk, Kjøper aldri selvbiografier, låner dem heller og blir like skuffa hver gang...også hadde jeg 2 eldre brødre .....ble lest mye western og krim da jeg var jentunge. Heldigvis må jeg si....for jeg har flykta inn i en annen verden, både titt og ofte. :)

Ingen grunn til å la de hylende morsomme bøkene ligge?

Sånn som dem av Mark Twain mener du? Han døde jo i 1910, så bøkene hans er garantert gamle nok, alle som en...

Hvis trådstarteren har lyst på noe lett (og det har hun visst), kan hun jo også hive seg over "Anne fra Bjørkely" (Anne of Green Gables) - de tre første bøkene i romanserien på åtte er alle skrevet før 1917.

Og siden "Anne fra Bjørkely" er nevnt, er jeg nødt til å anbefale Netflixserien over bøkene, nå kalt "Anne with an E". Den er veldig sjarmerende og godt laget og spilt, - foreløpig bare en sesong. Men når det gjelder bøkene, må nok også jeg innrømme at jeg ikke har lest dem. Jeg har faktisk trodd at jeg har gjort det. for de er jo så kjente, men da jeg nå så serien, skjønte jeg jo at dette hadde jeg ikke lest!

Sier du det, Ellen? Ja, jeg har jo Netflix.... og hundrevis av filmer og serier jeg har øremerket "sjekk nærmere" der inne.... Akkurat i kveld begynte jeg å se Tim Burton's Corpse Bride - råkul! Unnet meg noen dansende skjeletter før jeg må finne frem tannbørsten og innse at det er en dag i morgen - og den bør helst begynne tidlig....

Vel, vel, - det er ikke så mange dansende skjeletter i "Anne with an E", hvis det er det du foretrekker ... ;-) Uansett, - kos deg og god natt! :-)

Som barn klarte jeg ikke å lese tegneseriene i avisen dersom det var bilde av et skjelett - eller en slange - i én av stripene. Men det ga seg med alderen - og Corpse Bride er kjempemorsom, jeg har sett resten i kveld! Masse humor, ikke minst mange ordspill. Her er de dansende skjelettene - det er dukker, så ikke så veldig skummelt! God natt til deg også - med ett døgns forsinkelse!

Gjerne det, men jeg anbefaler naturligvis bøker jeg sjøl har et godt forhold til ;)
Anne fra Bjørkely har jeg oppfanget er populære, men de likte ikke jeg og kasta fra meg bok to midt i den gang jeg var midt i målgruppa. Anne var irriterende. Mark Twain har jeg aldri hatt noe forhold til, så det kan godt hende du har rett i det. Skal legge meg på minnet at jeg må sjekke ut hans bøker. Også som lita har jeg styrt klar av bøker "alle" liksom skal vite noe om, til det passer meg å finne ut i ro og mak og etter eget forgodtbefinnende ... ^^D

TS Grethe trenger i alle fall ikke å se dystert på saken å lese ei 100 år gammel bok. Så får vi utenom leseutfordringen ta med oss lesetipsene til andre anledninger.

Betroelse: jeg har aldri lest Anne fra Bjørkely - jeg har visst ikke prøvd en gang. Men jeg tenkte at det/hun var i alle fall grassat langt unna Hamsun. Og Ibsen. Så da kanskje de kunne passe for trådstarteren. Who knows.

Men Mark Twain har jeg lest - ikke alt, på langt nær alt, men nok til at jeg både går god for at han er morsom, og kan tenke at kanskje du kan ha sansen for ham, du også. Kanskje disse, for eksempel?

The Diaries of Adam and Eve (1893/1905)
Extracts from Adam’s Diary (1893) is a witty and whimsical look at the Biblical creation story and Adam’s adventures as he explores his new world. Twain uses this work as a forum to express his irreverent thoughts on conventional religion. By contrast‚ Eve’s Diary (1905) is Twain’s tribute to his beloved wife‚ Livy. The story from Eve’s viewpoint speaks eloquently of kindness and human goodness - overall‚ a commentary on Livy’s gentle nature. Adam’s last words at Eve’s grave are: “Wheresoever she was‚ there was Eden.”

(Altså: igjen noe jeg ikke har lest. Men tenker at jeg kunne tenke meg å prøve meg på....)

:)

Skal vi si det da? At vi hver for oss sjekker ut hhv. Anne fra Bjørkely og Mark Twain? Skal vi ta en liten utveksling i etterkant? Hehe.

Det kan vi gjøre - altså at jeg tar Twain og du tar Anne? Jeg kjenner mest for den fordelingen akkurat nå, merker jeg...... :D

Hahahaaaa!
Hehe, jeg har absolutt ingen planer om å lese Anne fra Bjørkely, hun er avskrevet som rosa fjolle for 30 år siden (jeg forstår ikke hva sånne figuranter sier, de er ikke fra samme planet som meg engang) og dømt nord og ned som bortkastet tid, så akkurat det har jeg ikke tenkt å gjøre! Lol

Hun er definitivt ikke noen rosa fjolle!!! Hun er et ensomt og spesielt barn, litt hyper og med mye fantasi! (Dette bare basert på Netflixserien, - jeg har ikke lest bøkene).

Jeg syns det var litt morsomt, jeg snublet over denne lista, og det jeg minst har lyst til å lese her er Bibelen (aller nederst, enda jeg av og til slår opp bibelreferanser brukt i andre bøker),
... og Anne fra Bjørkely. Jeg gir meg ikke inn på å forklare hvorfor, men jeg har hatt aversjoner mot de bøkene/ karakteren siden jeg var sånn cirka åtte. Ut fra beskrivelsen din av tv-Anne, høres hun litt ut som hun har ADHD. Husker én scene hvor hun la seg i en båt pga noen romantiske drømmerier og kullseilte, det var for dumt til at jeg kunne tåle det (dengang; nå føler jeg ikke sånt opprør over idioti, nå vet jeg dumskap finnes overalt og i alle slags former og gjør ikke noe mer enn å stikke nesa i noe nerdete), så det er sikkert bakgrunnen for at jeg har stemplet karakteren "rosa fjolle". Beklager så mye at du ikke kan påvirke meg i positiv retning, Ellen.

For ordens skyld har jeg lest 1/4 av bøkene i lista, også den første Anne-boka som står her.

:D
Da jeg var cirka åtte år og prøvde meg på de bøkene, oppfattet jeg karakteren som sånn type jente jeg ikke forstår meg på. Nå har jeg cirka 10000 bøker jeg må lese først før jeg tar tak i Anne fra Bjørkely. Det blir antagelig når jeg har hatt 200 årsfeiringa mi ... ;) tv-serier finnes det en million av allerede, så finner du en du liker, så kos deg med den, Ellen!

Jeg har som sagt ikke lest bøkene, og det er meget mulig jeg heller ikke hadde likt og forstått meg på henne da jeg var åtte år! Men nå er jeg voksen og kan synes det er interessant å se hvor forskjellige mennesker kan være, og kanskje bli litt klokere av å prøve å sette meg inn i og forstå dem som er annerledes enn meg ;-) Hun kan minne litt om Pippi Langstrømpe noen ganger, og det er jo veldig populært å kjenne seg igjen i Pippi, mens jeg tror nok jeg var litt mer Anniken (eller hva hun het) ;-)

Jeg var altfor forsiktig til helt å være Pippi, men jeg har rødt hår, så det var umulig å ikke være Pippi på skolekarnevalet i hvert fall én gang ... Oppfattet som sagt ikke Anne fra Bjørkely noe som helst i retning Pippi, men det kan være ny filmatisering fremstiller henne endel annerledes enn den første (som jeg ikke fikk se da den gikk på vår eneste kjære statskanal fordi jeg var for liten, det var derfor jeg skulle lese ...). Eller noe sånt. Kanskje det var rett etter at jeg allerede hadde gitt henne opp, for se serien gjorde jeg ikke.

Var det ikke Annika som alltid var så fornuftig? Jeg tror jeg identifiserte meg mest med Tommy, for han var alltid glad. :)

Det kan vel være at jeg bommet litt med å sammenligne Anne med Pippi, men det var noe med at hun var rødhåret, foreldreløs (Pippi var jo nesten det), spesiell og selvstendig. Men det var rørende tydelig at hun også var ensom og med et stort behov for tilhørighet, og det ser vi vel ikke så mye til hos Pippi!

Netflixserien er en annen enn den som gikk på NRK for litt lenge siden, og jeg synes denne er veldig godt laget, både tidsbildet og særlig persontegningene og spillet, også av det eldre søskenparet hun havnet hos. Det eneste jeg ikke likte var introen, - men den går det an å hoppe over ;-)

Kos deg med den, du, Ellen, så skal jeg fortsette å henge meg opp i at slutten på Game of Thrones ikke er skrevet ennå selv om serien er der ...

Uavhengig av denne tråden så hadde eg plukka ut Mark Twain sin Roughing it som lydbok på Loyalbooks. Det er ei reiseskilding med mykje humor, i alle fall i dei kapitla eg har høyrt så langt. Eller kva skal ein seie om passasjer som dette?

"I was armed to the teeth with a pitiful little Smith & Wesson's seven-shooter, which carried a ball like a homoeopathic pill, and it took the whole seven to make a dose for an adult. But I thought it was grand. It appeared to me to be a dangerous weapon. It only had one fault--you could not hit anything with it. One of our "conductors" practiced awhile on a cow with it, and as long as she stood still and behaved herself she was safe; but as soon as she went to moving about, and he got to shooting at other things, she came to grief."

Hehe, cowboy-humor! Joda, dette ser lovende ut! Jeg har lastet inn Diary of Eve på Oodles - appen, så jeg skal ta den når jeg får lest ut bibliotekbøkene mine. :-D