Bokelskere.no

visst, "spark til Bibelen" varsles med mye rødt blekk i
omtaler hos goodreads - av 'Cain' og 'Jesus-evangeliet'.
tydelig fortgjort å oppdage..

så, der det gjelder å plassere disse saramagiske verk i en
hel historisk strøm av vår kulturutvikling, samt i Adam Sapiens'
artens streben gjennom millenier: etter selvrefleksjon, identitet,
etter ankerfeste for de dypere fornemmelser i oss:

Hva ligner dette?

Seriøs litteratur fortjener å systematiseres inn i visse skjemaer,
"hva mener vel denne ordgyter"?

altså til perspektiv for plassering:

Kjenner noen til prisbelønte/ feirede forfattere som
tar til tema
hvor urimelig og despotisk Allah farer fram?

Eller som tar motivkrets av alle Krishnas psykiske defekter,
hvor ynk personlig mislykket må han være.

Hvem har bygd storselgende karriere over slike betraktninger?

hvem fant det innsats verd å dvele i lange raljerende/
sutrende klagemål,

ikke over demagogisk 'geistliggjort' maktpolitikk,
militært preste(gal)skap -
men der deiteten i essens skal barberes og harseleres.

Hvilke prisbelønte mahatma ('storånd') diktere
føler det velgjørende eller konstruktivt
å avsløre Krishnas eller Ahura Mazdahs nederlag og defekter?

De sistnevnte skal ha strevd litt med menneskeheten, ifølge oppnevnte talsmenn..

Salman Rushdie forsøkes myrdet for sin ikke-underkastelse,
men hans muslimsk-geistlige anklagere leder langt på ham i å rulle ut
latterlig-bittesmå 'teologiske synder', Rushdie er vel ironisk i flere
retninger - men går han bittert i rette med allah?
Først og fremst identifiserer han seg med innvandreres
sosiologiske knipe og tvang.
Munterhet er helt umuslimsk i seg selv - men er han så skyldig i
hatefull krenkelse av den fromme religionstilhørige ?

..av Saramagisk surmag-isk bitterhet anes det rikelige forsyninger,
kan prøveboringer tyde på..
sånt skal nok med i en 'tåpelighetenes bok'?

detaljer etter fårespørsel