Tone H om Da ballen ble rund og andre historier om engelsk fotball av Richard Herrmann:
16:25, 28. juni 2017*
«Det er forskjell på folk, selv blant de beste og største.
Pele, den mørke søramerikanske fotballguden, var nok sterkere. Johan Cruyff, den farlige tigeren fra Holland, var raskere. Og den tyske keiseren, Franz Beckenbauer den første, var mer elegant.
Men den vesle uberegnelige irlenderen George Best driblet bedre enn noen av dem. Og det var flere overraskelser i hans utrolige repertoar enn hos noen av hans samtidige, hjemme eller ute.
Han skjøt like godt med begge ben. Han nådde høyere opp i lufta foran mål enn den høyeste senterhalf. Hans pasninger kunne være nøyaktigere enn Bobby Charltons. Han var også en av de tøffeste tacklere i britisk fotball, så liten og vever han var - og de kan tackle så det kjennes på de britiske øyer.
Få fotballspillere - om noen overhodet - har vært så vel utstyrt fra naturens hånd som George Best. Han var også den første virkelige pop-stjerne i fotballens historie – tiljublet som The Beatles, søkkrik nesten for han var skikkelig voksen, en super-kjendis fra de usleste kår i Belfast som kunne leve et liv med Rolls Roycer, skjønnhetsdronninger, nattklubber og champagne for annen ungdom på hans alder hadde greidd å få seg en elementær yrkesutdannelse.
Og likevel endte det som «Stakkars Georgie».»
Jeg er ikke uinteressert i fotball. Har til og med vært og sett på fotballkamper i London. Men jeg kan av og til frese over at det er så mange sportssendinger på TV. Men etter å ha lest boken til Richard Herrmann: Da ballen ble rund og andre historier om engelsk fotball, har jeg fått litt å tenke på. Boken ble utgitt i 1976, men den tåler å bli lest.
Da ballen ble rund og andre historier om engelsk fotball er på 207 sider inkl. register. Det er 16 kapitler- sitatet innledningsvis er fra kapittel 10: For mye champagne og alt for mange pene piker - inspirerer til å lese en biografi om George Best.
Men det Richard Herrmann skriver om før og etter kapittel 10 er like interessant. F eks skriver han i kapittel 3 «Fra fem pund i uken til en million kroner i året» om at det var skottene i 1870-åreme som var de første som tok seg betalt for å spille fotball, og en av grunnene til at skottenes pengefotball spredte seg:
«For det første spilte skottene mer avansert fotball enn engelskmennene i den første tiden. Det var skottene som var først ute med lagspill og pasninger fra spiller til spiller. Engelskmennene drev lenge på med ensidig driblefotball, der hver enkelt spiller gjerne holdt ballen til han mistet den.
For det andre kom de skotske spillerne sørover og tilbød sine tjenester for en rimelig penge nettopp som fotballen tok til å spre seg blant industribefolkningen i Nord- og Midt-england – det ble den store folkeforlystelsen for millioner av mennesker som nå for første gang hadde tid og råd og krefter til overs til å forlyste seg.»
Det jeg ikke hadde peiling på var flyulykken i 1958 der store deler av laget til Manchester United døde – bare et par mann var igjen av det dengang unge stjernelaget. Dette kan man lese om i kapittel 8 «Laget som døde og gjenoppstod».
George Best begynte som læregutt på Manchester United som femtenåring, han spilte på laget i perioden 1963 – 1973 og han var bare 27 år da han ble borte fra fotballbanen.
Sist sett
