Jeg har nettopp lest ferdig "Perla" av Carolina De Robertis. For noen år siden leste jeg "Det usynlige fjellet" av samme forfatter, en bok jeg likte veldig godt. Perla kom seg litt etter litt, men det var ikke en historie som i like stor grad brant seg fast.
Det fine med De Robertis bøker er hvordan hun knytter romanene sine til faktiske historiske hendelser, og at man derfor får mer kjennskap til en del av verden som er ganske fjernt unna. Nærmere bestemt Argentina og Uruguay. Hun bruker også fascinerende språklige bilder, som gjør at man trenger litt tid på å fordøye boken.
Som jeg har lest i andre anmeldelser, enten her på Bokelskere eller på Goodreads, er det først etter side 160 man virkelig begynner å skjønne sammenhengen i fortellingen. Det er her problemet ligger. Dessuten synes jeg det er for treg progresjon, og litt mye gjentakelser til tider. Det er mulig man ville ha lest boken annerledes dersom en leser den en gang nummer to rett etter at man har lest første gang. Men det orker jeg ikke nå.
Sist sett
