Bokelskere.no

Hyggelig at boka nå er søkbar i bokdatabasen. Ellers skal jeg ikke si noe om hva jeg synes om boka. Det blir litt feil på en måte. :)

Så er endelig boka lest og... jo, ja. Det er så rart, jeg har alltid hatt sansen for metaforer og at deler av teksten speiler andre deler, men her ble jeg litt overmett. Litt for mye. Et par steder er speilingen nærmest forklart også, det ble i hvert fall for mye. Men jeg likte ellers måten forfatteren tar tak i reelle erindringer og dikter dem sammen med med hva som ser ut til å være litt egen prosess og fri diktning,og jeg tror nerven jeg mener å kjenne i boka kommer av denne blandingen som må knytte forfatteren tett til stoffet. Tror jeg. Som leser tolker man jo inn ting selv også. Avslutningen likte jeg godt, den kunne fort blitt brå og preget av "lange snurpe-sting for å sy slutten sammen". Så ikke her.

Fint at du påpeker både det du likte og ikke likte med boka. Det er en viss nærhet mellom forfatter og plot. Helt klart. Ellers kan jeg ikke huske at jeg brukte mye metaforer, men nå er det jo en stund siden jeg jobbet med stoffet ... :)

Kanskje det er en definisjonssak. Jeg definerte en hendelse som speiles i en annen hendelse som en metafor. Kanskje det ikke er riktig bruk av ordet?

Lenge siden jeg studerte litteratur, men jeg tror det du sikter til er en parallell historie, ikke noe som egentlig har en overført betydning, men en fortelling eller parallell hendelse som har sammenheng eller fellestrekk med en annen.

En metafor tror jeg kan defineres som et bilde. For eksempel "Hun skinner som en sol". Her er sola en metafor. Det er vanskelig å finne gode metaforer som ikke har vært brukt før. Jeg forsøker heller å unngå å bruke bilder enn å bruke forslitte uttrykk.

I en tekst kan forfatteren skape sine egne metaforer. I boka mi er "en flokk hylende indianere" et bilde på hovedpersonens angst, fordi jeg først introduserte indianerne gjennom en annen fortelling. Dette kan være en måte å unngå metaforer som er brukt til kjedsommelighet.

Jan Kjærstad er en mester i dette. Han kan til og med skape egne ord og uttrykk som senere brukes som forklarende bilder. Denne problemstillingen opptar meg som forfatter og leser. Er det mulig å skape nye bilder av virkeligheten som fornyer vår oppfatning av den, eller må vi da som Kjærstad skape et helt nytt språk?

Jeg skjønner nå at i litterær sammenheng betyr metafor oftest noe annet enn det jeg mente, at en fortelling kan være en metafor for en annen. Og - ja, språket ditt er velsignet fritt for disse skrekkelige metaforene!

Ellers er det rart å diskutere boka når forfatteren selv er med på forumet, og jeg tenkte meg nøye om. Men så kom jeg til at du fortjener vel at vi kan prate om denne boka og gi den fokus som andre bøker, og at jeg som med en hver annen bok kan nevne både det jeg ikke likte og at jeg likte boka likevel.

Absolutt! Jeg setter stor pris på slike tilbakemeldinger. Tusen takk!

For eksempel "Hun skinner som en sol". Her er sola en metafor.

Jeg tror ikke dette er helt riktig? Hvis man bruker "som en" i setningen så er det en sammenligning, ikke en metafor. En metafor ville vært f.eks "Hun er en sol". Det var i alle fall det jeg lærte på videregående...

Må bare slenge med denne deilige videoen. Foruten å ta opp ironi kommer det også et fortreffelig poeng i forhold til metaforer mot slutten :)

http://www.youtube.com/watch?v=nT1TVSTkAXg

Du har sikkert rett. Uansett om man bruker "som" eller ikke, så snakker vi om et ord eller uttrykk som brukes i overført betydning, ikke en parallell fortelling. Det var dette jeg ønsket å skille mellom. :)

Jeg har enda ikke rukket å lese boken din (med det nærmer seg!), og har heller ikke studert litteratur. Likevel våger jeg meg frempå med et innlegg. ;-)

Jeg synes stadig jeg er borte i diskusjoner om bøker der metafor-begrepet utvides til ikke kun å ha den betydningen som du (og jeg med flere!) tradisjonelt har tenkt rundt dette. Jeg var senest borte i dette under lesning av min forrige bok - "Stalins kyr" av Sofi Oksanen (altså hvor en hel parallell historie - hovedpersonens bulimi - kan oppfattes som en metafor i seg selv).

Det må sikkert være litt rart å se hvordan en bok du selv har skrevet, blir gjenstand for hver enkelt lesers egen tolkning, og hvor forhold du sikkert har lagt noe helt annet i, blir oppfattet annerledes. ;-)

For øvrig er jeg enig med deg i at en del metaforer blir så overforbrukt at de til slutt ender opp nærmest som klisjeer. Å være nyskapende på dette feltet er sikkert ikke enkelt. Noen forfattere bruker omtrent ikke metaforer i det hele tatt, men forunderlig nok er det da mange som synes at språket blir for enkelt og ukomplisert og ikke litterært nok. Selv tenker jeg at det finnes mange ulike fortellerstiler og fortellerstemmer, og at spennvidden er enorm. Derfor vil jeg være tilbakeholden med å anse et enkelt språk som lite litterært.

Dette kunne jo vært en egen diskusjon verdt: bruk av metaforer i litteraturen. ;-)

Da synes jeg du skal lage en slik tråd, Rose-Marie. Det er en interessant diskusjon. Og det kunne være morsomt å høre de verste og beste metaforene og sammenlikningene folk kan huske. I farta kan jeg huske at Sanson hadde noen skikkelig verstinger i boka Vinter i Madrid. Og at Thomsen konsekvent bruker glimrende billedlige uttrykk i Klokken i Makedonia.

Selv mener jeg at språket må holdes oppe av sin egenart, at forfatterens oppgave må være å finne sitt eget genuine uttrykk, og at virkemidlene ikke er så viktige i seg selv. Kunsten er å beskrive en situasjon, en person eller natur og gjenstander på en slik måte at vi som leser opplever det som nyskapende, at det i beste fall kan gi oss ny erkjennelse eller gjenkjennelse. Hvis dette skapes gjennom fiffig bruk av sammenlikninger, så er hensikten oppnådd. På den andre siden, hvis ord brukes i overført betydning slik at det blir kunstig, virker det mot sin hensikt.

Den utfordringen tar jeg! ;-) Kan bli veldig interessant!

Nå er det tre uker siden jeg bestilte boka i bokhandelen. Det virker som forlaget somler med å sende den fra seg?

Takk for at du sier fra. Jeg videresender kommentaren din til forlaget.

Det var ikke forlaget sin skyld. Bokhandelen sier i dag at de hadde lagt den inn på feil forlag... eller noe sånt... og nå kommer den snart.

Det var bra!

Det tok tid uansett, fikk den for to dager siden. Det burde ikke være slik med bøker fra små forlag. Hadde jeg ikke mast, hadde jeg ikke fått noen bok, tror jeg. Kommer tilbake til innholdet, er midtveis!

Birting bokhandel i Kristiansand har nå "Aldebaran" til salgs i butikken. Løp og kjøp.

Jeg leste ut boka i dag, og synes historien var god. En interessant beskrivelse av én type sorgprosess, med en overraskende slutt som ga "det lille ekstra"!

Det var en hyggelig melding på morgenkvisten, Bjørg. Takk skal du ha.

Leste den ut i går og likte slutten veldig godt! Den var overraskende og jeg satt igjen med god stemningen av jul på Frogner :) Helt objektivt sett (nesten): en av mine favoritter. Er veldig stolt av pappan min <3

Og syntes det stod ditt navn på design jeg eller er det en dobbelt-gjenger...enkel og fin den synes jeg; passer godt til stemningen i romanen.

Stilig:-) (jeg har ikke lest den ferdig enda, men kommer tilbake med anmeldelse!)