Mulig jeg hadde litt for høye forventninger til boka, for jeg ble ikke så revet med som jeg hadde trodd - i hvert fall ikke før et godt stykke ut i boka. Det var først da de ble ungdommer at jeg begynte å "tro" på historien. Barndomsårene virket for meg lite troverdig mtp nivået av kunnskap og hvordan jentene ordla seg og tenkte.
Heldigvis kom den seg, og nå (når jeg er et lite stykke inn i bok nr 2), har jeg en bedre innlevelse i boka. Synes fortsatt jentene virker litt for voksne i forhold til alderen, men det får jeg bare leve med.
Glad bøkene er skrevet på nynorsk, så blir det litt mer sjel i de.
Viser 1 svar.
Kul tanke at bruken av nynorsk tilfører 'sjel' til en tekst..
virker litt kjent, tro om det er en etablert isme fra før..?
..tror ikke jeg kan ha det fra mine rikt varierte norsklærere.
Du får solgt ideen i bra opplag i Fyresdal eller Morenland, okkesom.
Men vil effekten også gi utslag ved automat-oversettelse --
og tro om teorien kan påvises fagpsykometrisk?
Visse autoriteter vil fremholde at oversettere slett ikke skal
tilføre nye komponenter, men bare flate ut og slette over..
Fru Ferrante skriver kanskje opprinnelig på nynorsk, i smug?
Eller burde prøve det iblant, hun har vel en strålende venninne
i Telemark?
Sist sett
