Jeg leser Forliset av Frode Granhus. Dette er hans femte "Lofotkrim" hvor Rino Carlsen, nå lensmann, er hovedpersonen. Granhus hadde visse talenter fra starten av, men nå begynner han jammen å bli flink! Det er to ting jeg syns han er spesielt god til, det første og mest påfallende er evnen til å beskrive naturen. Denne boka starter med sprengkulde. Jeg "kjenner" det iser og hvordan frosten knirker og knepper. Når han forteller er det ingen sak "å lage film" i hodet. Det andre talentet er å flette sammen fortid og nåtid så sømløst at jeg nesten syns jeg har vært inne i hodet til Rino og sett logikken klikke på plass. Dessuten er Rino en velsignet vanlig, god mann med magefølelse og rettferdighetssans. Ikke noe überhelt eller antihelt-tull, bare en vanlig, interessant problemløser. Harry Hole kan dra hjem og legge seg, Rino har mer pondus. Harry er en ustabil fjott som skriker på hjelp (i de få bøkene jeg har orket å lese hittil), mens Rinos største svakheter er hans kjære, at han er nostalgisk og ikke spesielt nevenyttig. Han fremstår i det minste som et skikkelig mannfolk! Denne boka er nå halvlest og jeg aner kompleksiteten av en enkel, men ikke helt soleklar løsning. Foreløpig en tydelig femmer!
Jeg tror jeg leser resten i dag, så det kan tenkes jeg skriver her igjen. Fint med helgetråden på fredag, krira, jeg glemmer ofte å se etter den senere i helga.
Viser 1 svar.
Den får bestått til femmer! Flott intrige, Rino virker, løsningen var både opp i dagen og ikke.
Sist sett
