Det store, grå fengselet ruver dystert i det døende landskapet. Alt er stille. De tørre grenene har ikke noen blad som kan risle i vinden; fuglene har fløyet vekk og synger andre steder, og bekkene er for lengst tørket inn og går som brune stier gjennom visne skoger og tørre åkrer.
Fra starten av Den blå drømmen av Lise Valla.