Njei. Denne typen fortellinger bæres av hovedpersonen, så når jeg ikke finner hovedpersonen troverdig, rakner hele greia for min del. Jada, en voksen dame innafor autismespekteret kan nok finne på mye rart, men å få besvimelsesanfall av uorganiserte bestikkskuffer, det er for teit. Å skrive formelle brev til rotter også. For all del, det er sjarmerende historier og personer her, men helheten holder ikke for meg. Forfatteren hadde adskillig bedre tak på Oves personlighet enn på Britt-Maries, synes jeg.
Sist sett
