Jeg har lest – vært med på – et eventyr! Og den som tror at dette er en «herregårdsroman» i tradisjonell forstand, vil nok bli skuffet, mens den som vil lese et eventyr fra de dype Värmlandske skoger, har noe å glede seg til! Selma Lagerlöfs språk er sånn at jeg nesten tror at jeg sitter og hører henne fortelle; og visst er det et eventyr – på svensk: en saga – hun forteller. Her er det et foreldreløst barn hos omreisende gjøglere, en (nokså) slem stemor, en snill gammel kone i skogen, en sorgtung brukseierfrue i en forfallen herregård, samt en skinndøds oppstandelse, og – ikke minst – en så stor kjærlighet at det unge paret kommuniserer på overnaturlig vis!!! Og dette er det jo fascinerende å lese om, men det historien egentlig dreier seg om, er hvordan angst kan forandre et menneske totalt, og så, hvordan man kan komme over den ved å gå helt til bunnen av problematikken. Det, og hvordan det gikk an å se og elske mennesket bak den nevrotiske tullingen som helten hadde forandret seg til. Storveis, - anbefales!