Frå årets 39. bok: "Og været skiftet og det ble sommer og så videre", av Pedro Carmona-Alvarez.
Ein mor fra Norge. Ein far frå New York. To unger sammen i statene. To dødsfall i statene. Flytting til Norge, moren fra Norge og faren frå New York. Drar saman til Noreg, forsøker å flytte i frå sorgen. Får ei ny dotter i Norge. Forsøker å få seg eit nytt liv. I Noreg. Så drar faren tilbake til statene.
Kort oppsummert: Ein oppvekst prega av foreldrenes sorg over søsken ein aldri traff.

Jeg vil kalle dette en "sakte" bok søvn om jeg leste den ut på to kvelder. Ikke fordi den er treg i negativ forstand, men fordi stemningen i boka samt språket gjør at en må ta seg tid til å nyte. Og det klarte jeg, å ta meg tid altså. Og for en noe utålmodig sjel er det er godt tegn på god litteratur. Stort pluss for språket i denne boka! Det kler stemningen og det er kanskje nettopp gjennom denne formuleringsmåten forfatteren klarer å få frem nettopp denne litt trauste og til tider mystiske stemningen jeg opplevde. I tillegg er dette den type språkbruk hvor en jevnlig støter på setninger som er så fine st de må leses én gang til, og setninger som får en til å tenke seg godt om. Har allerede nå kjøpt oppfølgeren: "Bergen ungdomsteater" - og den kommer til å snike seg lang fremover i køen av uleste bøker

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

ToveBjørn SturødCathrine PedersenLogikaPiippokattaKaramasov11Agnete M. HafskjoldAkima MontgomeryTine SundalalpakkaAnniken LHeidi BHilde VrangsagenBeathe SolbergAnn ChristinSilje-Vera Wiik ValeHilde H HelsethBente NogvaKari FredriksenKirsten LundFindusHanne Cathrine AasMonica CarlsenHarald KSynnøve H HoelSiriStig TLars Johann MiljeHildaDaffy EnglundmgeMarit HåverstadRune U. FurbergMarianne MChristofer GabrielsenTanteMamieAstrid Terese Bjorland SkjeggerudJBIrakkLillevi