Er det flere enn meg som kommer i tanker om Heart of Darkness når de leser om danskenes moralske fallitt i forsøket på å "sivilisere" de "ville"?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Viser 8 svar.

Det er ikkje sikkert eg hadde tenkt det av meg sjølv dersom du ikkje hadde nevnt det. Men midt under Oxbøl sin galskap i slutten av del 2 så slo det inn for fullt.

Falck sin vandring frå ein fjord i Hordaland til Telemark, her kom eg i tankar om to ting:

1 - Hertingen sin vandring andre vegen i Kjartan Fløgstad sin Fyr og Flamme. Han enda rett nok opp i Ryfylke, men for meg er det nær nok til å koble vandringane saman.

2 - Markens Grøde, der det kom eit kvinnfolk rekande nedover lia og slo seg til på garden til Isak. Det virkar som om dette var eit sikkert sjekketriks før i tida. Skulle eg nokon gong bli singel igjen så skal eg jammen meg teste om det virkar.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Med den sentraliseringa vi har hatt, skal det godt gjøres å finne befolka, avsidesliggende gårder der folk er mottakelige for sjekking!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne historien har vi sett mange steder – kolonimaktens brutale og tilfeldige maktutøvelse, og dens eget menneskelige og moralske forfall. Parallellene til Mørkets hjerte er tydelige, når du først har nevnt dem, Marit.

Kanskje var koloniherrene i utgangspunktet maktmennesker. De må i hvert ha vært utstyrt med ualminnelig høye tanker om seg selv for å dra ut på denne typen oppdrag. Morten Falck kan nok synes vek, men han har et kall, et forsett han akter å gjennomføre. «Han er en kirkens mann med hele kirkens autoritet i ryggen» (s. 140). Langt hjemmefra, fjernt fra den sosiale og formelle kontrollen i hjemlandet, får kolonistenes dårlige sider fritt spillerom. De brytes ned av sitt eget forskrudde menneskesyn og sin manglende tilpasningsevne, fysisk og sosialt. De luller seg inn i sin spesielle moral; ett sett normer gjelder for «de ville», et annet for dem selv, «de siviliserte». Alkoholen flommer, som trøst og glemsel, medisin og varme.

I «vår» koloni utspiller det seg dertil en maktkamp mellom Kirken og Handelen, mellom magister Falck og kjøpmann, kolonibestyrer og kommandør Kragstedt, en av «Hans Kongelige Majestets betrodde representanter». Det gjenstår å se hvordan den ender. «Du har vunnet et slag, sier Kragstedt (til Falck) og det ønsker jeg deg lykke til med, men du taper krigen. Husk mine ord.» (s. 321)

Jeg synes Kim Leine beskriver mye av dette på en troverdig og god måte.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Er det noen som har nevnt Jens Bjørneboes "Bestialitetens historie", i tilfelle ikke gjør jeg det og legger ved noen sitater fra verket hans:

s 500: "Det er forbausende hvor få kristne det er som fatter hvilket ubeskrivelig åndshovmod det ligger i misjonstanken."

s 157: "Makt, som er det eneste eksisterende prinsipp, betyr én ting: adgang til å påføre andre smerte."

s 27: "Belgierne drev også en flittig misjonsvirksomhet blant de sorte. Etter noen år var Kongos befolkning redusert fra over 30 millioner til bare 8. Til gjengjeld var disse 8 blitt kristne."

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Joda, jeg nevnte "Bestialitetens historie" for noen dager siden.
En trilogi jeg ikke har særlig lyst til å lese på nytt. I alle fall ikke med det første.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Vi kan vel regne med at oppriktig troende kristne mente at omvendelse til kristendommen var det eneste saliggjørende. "Gå ut i all verden og gjør alle folkeslag til disipler", heter det jo. Så blir det vår egen oppfatning av troen som avgjør hvordan vi bedømmer misjonsvirksomheten. Respekt for fremmede kulturer har neppe stått høyt på sjekklista hos misjonærer opp gjennom tidene. Aner vi at Morten Falch etter hvert utviklet et annet syn på saken?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ja, jeg synes vi aner en viss utvikling, men Morten Falck er full av konflikter og motsetninger, noe som gjør han tidvis ganske så usympatisk, men også god, ekte og interessant. Det gode er i overvekt hos meg.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Ja.

Når jeg leser, får jeg svært ofte assosiasjoner til andre bøker jeg har lest.
Lillevi nevnte Fluenes herre.
Som med den er det mange, mange år siden jeg leste Mørkets hjerte.

De fleste gode romaner kan med fordel leses på nytt, men det blir det ikke tid til. Dessverre.
Forresten har jeg både Lord Jim og Nostromo av Joseph Conrad i hylla. Ulest.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Tonje SivertsenAstrid SæverhagenBente NogvaAnne Berit GrønbechKetilIreneleserElin FjellheimHeidiVannflaskeKirsten LundHeidi Nicoline ErtnæsTove Obrestad WøienG LEvaHilde Merete GjessingBeathe SolbergLeseberta_23PiippokattaIna Elisabeth Bøgh VigreHilde H HelsethKarina HillestadTalmaPrunellaElisabeth SveeAnne-Stine Ruud HusevågKarin BergBård StøreTrygve JakobsenIngeborg GCamillaBenedikteJohn LarsenBjørg Marit TinholtTone Maria JonassenlillianerFrøydis H. ÅgedalToveTine SundalJarmo LarsenAnn-Elin