Nei og atter nei, Nina Lykke
Først følger vi Ingrid sitt perspektiv. Ingrid en lærer som virker generelt lei, og er lei de som prøver å være perfekte. Det må da holde å ha noen rutiner for det mest basale her i livet:
vaske huset, check
gå på jobb, check
ligge med mannen, check
osv- og er i tidsklemma med å følge opp egne og anders barn.
Og vi følger Hanne, som føler seg uttafor familielivet alle andre har. Hanne har stor frihet, men føler seg låst i sinn egen tilværelse - og irriterer seg over de og det som ikke er perfekt.
Så Jan, Ingrid sin mann. Jan er byråkrat, som jobber i samme seksjon som Hanne i departementet. Sjef, faktisk, og historien tar en vending og bygger seg opp i det Hanne suger erotisk på Jan sine fingre på en pub, og da er det noe som bygger seg opp i Jan, for å si det sånn, og herfra blir boka bedre og bedre, og leseren også blir sugd. Sugd inn i et drama som må komme. Et drama om selvrealisering, og om utroskap mot seg selv og andre. En setting som man egentlig skulle tro var utprøvd nok både litterært, i vennekretsen og på film - men der tok jeg feil.
I dette dramaet endrer også den allvitende fortellerstemma seg til å fortelle noen av de hendelsene med litt anna vinkling, og det er akkurat denne perspektivendringa som gjør boka god. Veldig god.