Wow! Jeg brukte et par dager på denne boken, og leste den mens jeg satt på bussen og mens jeg spaserte. I begynnelsen var den ikke særlig spennende, men likevel fanget den interessen min på en slik måte at jeg ble avhengig av den. Språket virket unødvendig tungt og kjølig i begynnelsen, men dette ble jeg etter hvert fryktelig glad i, og fikk lyst til å begynne å formulere meg på samme måte som fortelleren.
Den er satt sammen av tre fortellinger. I disse er ikke verden nøyaktig slik som nå, men vi får ikke vite mer enn akkurat det vi trenger. I den siste fortellingen veves ting sammen på en skremmende måte, en måte som fikk meg til å grøsse.
Uansett; det kreves en dyktig forfatter for å binde leseren til boken uten den vanlige bruken av spenning.
Jeg anbefaler den varmt! (Med mindre du har en eller annen form for fobi mot insekter)
Sist sett
