Denne mistet jeg interessen for etter kun få sider. Formet er et brev til en kjæreste gjennom lang tid, altså en som brevskriveren kjenner svært godt, men dette "brevet" inneholder lange sekvenser som innledes med "som du jo vet svært godt". Totalt uten troverdighet, og der ramlet jeg altså av før boka kom igang.
Viser 1 svar.
Kan forstå dette, men likevel vil jeg påstå at fortellerstrukturen utgjør et slags alibi for dette, gjennom den typisk Gaarderske kinesisk eske-utformingen. Altså en fiksjon i fiksjonen - og dermed utgjør åpningen (så vidt jeg husker) en del av et verk av en av karakterene. Kanskje ikke et vanntett alibi, dog.
Forresten anbefaler jeg deg å lese "manifestet" som er oppsamlet i et appendiks; bare noen få sider med søte filosofiske betraktninger i kjent Gaarder-stil, selv om du ikke bryr deg om å lese selve romanen.
Sist sett
