Edit: da er boka lest ut og jeg kan si følgende
Denne overrasket positivt (hadde i utgangspunktet ikke store forventninger heller da...). Med sine under 100 sider er det en overraskende stor historie som fortelles, ikke st den er så lang og komplisert, men mye formidles på de få sidene. Og nettopp det, å kunne fortelle mye uten å skrive 1000 sider, er en egen form for kunst. Koselig, lettlest, tidvis morsom, tidvis sår. Midt i blinken når en vil ha noe lettlest og varmt og kose seg med.
Blir dog en treer fordi det blir litt "flatt" - som en oppramsing heller enn en fargerik fortelling. Savnet litt mer spenning/oppbygning. Treeren syldes også at dette ikke er en bok som gjør videre inntrykk på meg etter at den er lest og lagt bort. Det betyr ikke at den er dårlig, men den er ikke en av de bøkene som gjør et skikkelig inntrykk og blir sittende igjen i hukommelsen lenge etterpå. Denne er kjapt lest, og dessverre, tror jeg, også ganske kjapt glemt
Hovedpersonen videreformidler bestemorens historie om en kort periode fra livet hennes hvor hun reiste fra mann og barn for å "være alene" i noen uker. Bare st hun i løpet av disse ukene slettes ikke endte opp med å være særlig mye alene i det hele tatt. Samtidig som vi får høre om denne perioden i bestemorens liv, følger vi hovedpersonen i nåtiden mens hun hjelper til med å rydde og tømme huset for bestemorens saker når hun nå skal flytte på pleiehjem.
Sist sett
