Bokelskere.no

Jeg har bare kommet til side 128 av 213. Ikke lett å la seg fenge av denne teksten. Det er lenge siden en bok har virket som så god sovemedisin. Forsøker å se handlingen/samtalene i lys av hendelser i Europa, men sliter litt med det. Det er godt å ha kommentarene her å støtte seg til.

Leseperioden er straks over, og jeg sitter her og føler meg snytt. Skuffet fordi en person som gjennom livet ble berømmet for både "tanker, ord og gjerninger" ikke makter å engasjere meg mer. (Det kan naturligvis være meg, men ...). Den eneste scenen jeg lot meg bevege av, var da Rieux og Tarrou beseglet sitt nyerklærte vennskap med et bad i sjøen, i all hemmelighet. Ei lykkestund midt i all elendigheta.

Sitat fra Store norske leksikon:

Romanen La Peste (...) viser mennesker som kjemper mot meningsløshet
og urett med nøktern erkjennelse, måtehold, medmenneskelighet og
solidaritet.

Nøktern og saklig beskrivelse, får man si. Og så må jeg legge til for egen del: Disse menneskene kjemper så visst en heroisk kamp, men hele tida innafor sin egen lille boble. Det er kanskje det Camus vil fortelle oss? Hvor pesten kommer fra og hvordan den sniker seg inn på oss, er underordnet. Inn i bobla kommer den, uansett. Å forebygge har ingen hensikt; det samme vil skje om igjen uten at vi kan forhindre det. Kampen starter først når fienden er blitt synlig og merkbar, og da er det som regel for seint. Likevel er det all grunn til å beundre mennesker som kjemper, selv uten noen religiøs eller ideologisk bakgrunn.

Mye å beskjeftige tankene med, men hele historien ble for nøktern og "klinisk" for meg. Ei engasjerende bok skal vekke følelser: Sinne, avsky, medlidenhet, kvalme - og likevel ikke bli sentimental. Takket være badescenen strekker jeg meg til en svak firer på terningen og takker for samlesinga!