Jeg synes de første hundre sidene var trege å komme gjennom, men så tok det seg kraftig opp etterhvert. Derfor en firer. Sterke skildringer av en kvinnes forsøk på å leve sant og ærlig, med en bagasje og dysfunksjonelt forhold til sin umodne mor som hun lider under. Gode skildringer av et utsvevende kjærlighetsliv, kjærlighetssorg, søken, mye alkoholbruk, hvorfor drikkingen gir ro og blir en nødvendighet , om å reise alene, utfordre seg selv, leve på kanten av det vanlige.
Flere har nevnt denne boka i forbindelse med Arv og miljø (2016), da vi finner noen fellestrekk. Interessant å lese de opp mot hverandre.
Sist sett
