Bokelskere.no

Lesehelg!

Jeg elsker god skjønnlitteratur! Men mine ønsker om å lese blir avbrutt av selve livet (heldigvis helt greit, men jeg ønsker jeg fikk lest mer). Balansen familieliv/jobb/fritid gjør seg sterkt gjeldende nå. Den siste uken har jeg ofte valgt bok fremfor skjerm etter jobb og etter at mann og barn var ivaretatt :-) Bok fremfor skjerm var ikke vanskelig siden min favorittforfatter, Paul Auster, er ute med en ny roman på godt over 800 sider (den heter 4 3 2 1).

Jeg vet hvorfor jeg leser og leser. Eller vet jeg egentlig det?

Hvorfor leser du? Del gjerne med oss her på tråden hva som opptar deg og hvor du er i din leseverden.

Lev vel i og utenfor litteraturen!

Hvorfor jeg leser:
Å lese bøker gir meg mulighet til å oppleve ting jeg aldri ville gjort i det virkelige liv. Ved å lese bøker "reiser" man inn i et annet univers hva gjelder tid, sted, miljø, ulike kulturer. Dessuten mener jeg at det å lese er trim for hjernen, man utvikler intellektet. Dette uavhengig om man leser faglitteratur eller romaner. All lesing er sunt for hodet!
Denne helgen har jeg startet på "Slåttekar i himmelen" av Edvard Hoem. Hoems bøker om utvandringen til Amerika har ligget lenge i bokhylla uten at jeg har lest de, først og fremst på grunn av min skepsis til å lese romaner på nynorsk. Men jeg må si det går overraskende bra. Har kommet litt over halvveis, og boka fenger. Så om man er glad i historiske romaner, anbefales Hoems bøker. At hovedpersonene er fra Molde-traktene, gjør at det på en måte føles litt mer "autentisk" at bøkene er på nynorsk.

Hvorfor leser jeg?
- Fordi det er verdens billigste måte å reise i sted og tid
- Fordi det gir mulighet til å se verden og begivenheter fra andre perspektiver
- Fordi det underholder
- Fordi det føles bedre når jeg har brukt en halvtime på toget fordypet i en bok, enn på facebookfeeden min...
- Fordi det gir glede
- Fordi det utfordrer
- Fordi det kan bevege - både hode, mage og hjerte
- Fordi det gjør meg litt klokere, tror jeg

Ikke utfyllende, men ganske dekkende.
I helga har jeg vekslet på Pesten og Joyce Carol Oates Karthago. Den første er en gjenlesning i lesesirkelen her inne. Den gir mer mat for hodet enn hjertet, jeg har ikke latt meg rive med, men ser at det er mye å reflektere over. Første gang jeg leste den var det som en del av en eksistensialistisk leseraptus, og jeg husker jeg tenkte at Camus er mer en forfatter en filosof, sammenlignet med Sartre.

Karhago har jeg heller ikke latt meg rive med av foreløpig, men jeg gir den en sjanse...

Denne helga har eg fått lese max, ma bibliotekboka Arv og miljø av Vigdis Hjorth som var - for meg - uventa god. Så har eg saman m gemalen høyrt ferdig Magnetisørens femte vinter av Enquist, også den lånt på biblioteket. Vi måtte ha ei bok i bilen sidan vi har køyrt til å frå til ymse besøk nokre dagar. Hjelpe meg, for eit tema med skildring av ein mektig svindlar. Men, også Enquist skriv godt.
I kveld får eg starte på Pesten igjen, før eg gløymer alt. Litt uvant for meg å bruke så lang tid på ei bok.

Kvifor eg les?? Det er sjølvsagt fordi det gir dagane mine innhald på så mange vis. Eg begynte å lese frå eg lærte meg bokstavane, og trur eg heile mitt liv har hatt ei bok på nattbordet. Bøkene gir meg så mange opplevingar, både vonde og gode som eg ikkje ville ha vore utan.

Og...i morgon skal eg hente Mammutbestillinga mi. :-) :-)

Ha ein fin kveld, og kos deg med boka di!

Den siste veka har eg lurt meir på kvifor eg ikkje les, for det har vært full lesestopp ei dryg veke. Latskap? Lei? Uinteressert? Tidsklemme? Sanneleg om eg veit. Uansett, det er ikkje så viktig, det gjeng over av seg sjølv og i går kveld fiska eg fram att Ringenes herre. Då kan eg like godt leite fram igjen lesesirkelboka Pesten også, greit å kome seg vidare i denne før ein har gløymt kva som skjedde i starten. Får skunde meg sakte, så ordnar det seg nok.

Ynskjer forstatt god helg til alle.

Ja, - det lurer sannelig jeg på av og til også! Jeg elsker det og vet jo at det regnes som "bra", og det synes jeg jo selv også; jeg blir sjokkert over folk som ikke leser, - og noen kan attpåtil nesten være stolte av det! Og jeg merker jo det, at jeg har fått et rikt indre liv på den måten, fått kunnskaper om livet og om andre mennesker og tider og steder, - forhåpentligvis rett og slett blitt klokere. Å lese bøker er for meg den mest ettertraktede måte å bruke tiden min på, når familie og jobb har fått sitt, og litt trening og naturopplevelser er unnagjort. Men jeg tenker jo noen ganger at det hadde vært fint om jeg i stedet hadde kunnet utvikle en praktisk ferdighet (spørs om jeg hadde klart det!) og kunnet etterlate meg noe fint her i verden. Eller enda bedre, brukt tiden min på noe som var verdifullt for andre enn meg selv og mine, - frivillig arbeid f.eks. Hva hjelper det verden at hodet mitt er fullt av bøkene jeg har lest! Men samtidig har det jo noe med personlig legning å gjøre, - jeg er rett og slett en betraktende og introvert person som i høyden forsøker å bringe videre noen tanker på papir.
Og nå om dagen sitter jeg i sofakroken, men vandrer i hodet rundt i (York?)shire for nesten 200 år siden, - og det er en fantastisk opplevelse, i hvert fall når man ikke virkelig gjør det ;-) Jeg leser "Kvinnen på Wildfell Hall" av den tredje søsteren Brontë, Anne. Og den er virkelig god, men hun døde ung og forfatterskapet hennes ble stilt i skyggen av søstrenes. Det er første gang den nå er oversatt til norsk, og det er jeg glad for, den hadde nok vært tung å lese på engelsk. Boken sies å være et av victoriatidens mest fortiede og skandaleomsuste storverk og kanskje den første virkelige feministiske roman i britisk litteratur, intet mindre! Personlig er jeg veldig fascinert av å lese historisk samtidslitteratur og på den måten komme inn under huden på fortidens mennesker og deres liv, og det gjør man her, - anbefales på det varmeste!

Jeg har alltid lest, mest for avspenning, men i de siste årene også for å unngå psykisk sykdom og å trene hjernen. Jeg ble ufør for 8 år siden og hadde plutselig hele dagen i mitt eget selskap. Det gikk ikke mer enn en uke før jeg innså at å lytte til sine egne tanker store deler av døgnet ikke var sunt til tross for at jeg syntes denne innvendige samtalepartneren var både vittig og klok. Jeg innførte bok og lydbok på timeplanen. Kombinasjonen monotont arbeid og lydbok er ren terapi!
I jobbsammenheng ble jeg alltid utfordret til å bruke de små grå, dette ble det brått slutt på da jeg ble gående hjemme. Jeg har derfor brukt bøker til å stresse hjernen litt; ved å lese gamle bøker, ulike sjangre, forskjellige dialekter, svensk, dansk og engelsk. Det neste jeg har lyst til å utfordre hjernen med er Shakespeare på engelsk. Da skal jeg nok få slite litt.
Jeg har altså mange grunner til å lese; underholdning, dannelse, tidsfordriv, virkelighetsflukt og hjernetrim.

Mens jeg manner meg opp til Shakespeare har jeg omsider kommet igang med "Pesten" og forsøker å ta igjen hovedfeltet. Så langt liker jeg romanen og det er ingen overraskelse. Jeg har slukt bøker om svartedauen, lepra og tuberkulose tidligere. Kanskje er det krimelskeren i meg som våkner? Grøss og gru? Ja takk! Derfor falt valget på "Vägvisare til underjorden". Jeg lånte to diktsamlinger av Gunnar Ekelöf fordi Knausgård i "Om sommeren" hevder at Ekelöf er Nordens ypperste lyriker. Det måtte jo undersøkes og følgelig befinner jeg meg på vei til det underjordiske. Det er vakre tekster, men jeg vet ikke om jeg forstår alt. Det blir en del lesing om gresk mytologi på si og det har jeg sikkert godt av :-)

For meg er nok selve livet å lese. Det høres jo litt drøyt ut, men jeg har alltid lest og også prioritert det framfor en del andre ting. Men selvfølgelig har jeg jo vært i jobb og da var det jo litt andre tider. Nå er det ingen jobb og har allverdens tid så jeg legger opp dagene som jeg føler for. Det hender jo at sosiale ting må prioriteres nå også,men det blir alltid tid innimellom til lesing. Har akkurat lest ferdig selvbiografien til Jan E. Hansen "Med ett ben på jorda" og den falt i smak. Holder også på med Udødelighetens elixir av Gabi Gleichmann,og det er en kjempebok!
Akkurat sånne bøker jeg liker,men den er lang og omfattende så det tar tid å lese,heldigvis. Ønsker ikke at den skal ta slutt.
Fortsatt god helg til alle.

Hvorfor jeg leser? Fordi jeg bare MÅ. Klarer ikke å la være :-)

Helt siden jeg lærte meg å lese som 5-åring har jeg bare elsket det. Om liten leste jeg alt jeg kom over, og lærte tidlig å bruke biblioteket. Før jeg var gammel nok til å få lånekort selv (man måtte være åtte år), pleide min far å ta med hjem bøker til meg. Når bøkene ikke var nok leste jeg mormors ukeblader, baksiden av cornflakespakken og melkekartongen, og alt annet som det overhodet sto noe på.

I perioder får jeg nok ikke lest så mye som jeg ønsker meg - livet mitt og verdenen min må leves og gjøres før jeg kan dykke inn i andre verdener. Og jeg må, og ønsker også, å være tilstede for menneskene i mitt liv. Så er det viktig også - at man lever sitt eget liv til fulle, og ikke bare lever gjennom bøkene og andres liv.

Men det å leve seg inn i en annen verden er for meg den utlimate avkobling.
Borte er alt stress og alle utfordringer, samtidig som jeg får utvidet min horisont når jeg leser om andre liv, andre tider, andre land ... Ja, i det hele tatt. Jeg koser meg enormt med lesingen, og klarer ikke helt å forstå at det finnes mennesker som aldri åpner en bok.

Heldigvis har jeg klart å få ungene mine glade i å lese også. Her i huset har vi gjennom deres oppvekst hatt daglig høytlesning, lånt hundrevis av barnebøker på biblioteket, og eier utrolig mange også. For meg er leseglede så verdifullt, og jeg ønsket så gjerne at de også skulle få det med seg. Viktig for alt av skolearbeid, og godt som fritidsaktivitet. Jeg synes også det er greit som en motvekt til vår digitale hverdag.

Denne helga lar jeg meg underholde av Yrsa Sigurdardottirs 'Løgnen'. Har ikke kommet så veldig langt, men den virker lovende.
Skirenn på tv skal jeg se, og ut på en liten skitur skal jeg selv også. Det ser ut til å bli en strålende søndag! Ønsker alle dere andre også en fin fortsettelse på helga :-)

Jeg vet hvorfor jeg leser og det er fordi uten bøker blir jeg rastløs og mister gleden i ting jeg gjør. Det kan kanskje argumenteres med perspektiv hvor en kan se at ting kan alltids bli verre eller at ting ser helt annerledes ut fra en annen vinkel. Jeg tror på at jeg ser klarere detaljer i eget liv når jeg har samlet fokus på detaljer i noe helt annet ei stund. Som å kjøre bil... man trenger å øve jevnlig. Selv som yrkessjåfør sa jeg det, at jeg jobbet med saken... var ute og øvde, stadig. Hver dag man kommer helskinnet frem har man lykkes, ikke sant?
Vel, djevelen ligger i detaljene, og det er da virkelig alle de små bitene som har innhold og dagene som er det viktige. Det var visst noen som sa at "ingen fortalte meg at dagene, ja, de var selve livet"! Bedre å være klar over det hele tida enn å plutselig finne ut at livet nesten har gått en forbi. Det tror jeg det lesende befolkning er flinkere til enn de som ikke leser. Og vi kan snakkes med om ALT! Hehe

I helga går det i familien, et større prosjekt i Lego, jakten på snooker fra Gibraltar innimellom alt annet møl, jeg holder på å samle avisføljetongen Taterjenta av Sigurd Lybeck, for jeg oppdaget i januar da den begynte i distriktsavisen Østlendingen at den ikke er å få i bokform (jeg tenker å lime litt og lage ei bok etter "Arne & Carlos-metoden" når jeg har hele klippet ut av avisene) og leser også Tore Skeies Alv Erlingsson, lånt fra biblioteket, og Ayn Rands Anthem på Oodles-appen, og et par til, men jeg bytter etter humør og akkurat nå er det disse to. For noen timer siden hadde jeg et miniforedrag for sønnen på 12 om hvorfor jeg ikke vil kjøpe E-bøker og foretrekker fysiske bøker... Ute ramler det ned en haug med skiføre, uten at jeg skal gjøre noe med det, det er meldt upassende vind. Det passer i hvert fall ikke meg å være ute i den. Kan nøde meg ut til vedskjulet, men da får det holde. Skal fikse noe god mat og holde oss inne...

Med det ønsker jeg god, analog helg. Kjør pent!