Møtte forfatteren i Israel for noen uker siden og fikk høre hennes historie og om boka som hun har skrevet. Jeg gråter og føler med Rina når hun forteller sin historie i boka. Ny lærdom for meg dette, at man som mor som har gjennomgått store traumer, tar avstand fra berøring og påfører neste generasjon skyldfølelse så man har vondt for å uttrykke følelser, kjærtegne, for å akseptere osv. At krigen ikke tar slutt for man er stadig i bredskap. En sterk beretning om om å forsone seg med fortiden, om å møte sårbarheten og smerten. Historien om ettervirkningene etter Holocost. Eg hjerte som åpneer seg.
Sist sett
