Heldigvis en god del humor i all elendigheten.
Tarrous skriverier om den gamle astmatikeren.
"Hvis en kan tro hans notater, hadde den gamle astmatiker, som var hvitevarehandler av profesjon, ment at da han ble femti år, hadde han utrettet nok i livet. Han hadde lagt seg til sengs og ikke stått opp mer."
"kort tid etter hadde han bemerket til Tarrou at Gud sikkert ikke eksisterte, for i motsatt fall var prestene overflødige."
(side 107 f. i Bokklubbutgaven)
Sist sett
