Bokelskere.no

Mitt første spørsmål i møte med denne boken, var om pesten er en reell sykdom eller en metafor. Da den første døde rotten dukket opp, innså jeg at her kommer en pestsykdom til å ramme byen. Men da jeg på side 28 leser følgende: «De trodde de var frie, men ingen er noensinne fri så lenge det forekommer landeplager.» øyner jeg at pesten kanskje også er en metafor for noe vi enda ikke vet hva er.

Boken grep fatt i meg fra første side. Å beskrive en stygg, karakterløs og sjelløs by, så du ser, hører, lukter og formelig kjenner den – behøver jeg si noe mer.

Jeg er, som dere skjønner, milelangt etter dere og har heller ikke lest innleggene i tråden. Dette er en bok og en debatt jeg virkelig ville ha stupt inn. Men den slags tillater ikke mine hverdager for tiden. (Dette bare for å si at jeg prøver å henge med :-)

Jeg tror også at pesten ("Pesten") er en metafor, og den er nok dessverre ganske tidløs.

I tillegg er den så mye mer. Den er nok en høyst reell sykdom for innbyggerne ("medborgerne") i Oran, og den gir dem store utfordringer på nesten alle områder.
Romanen åpner med presis steds- og tidsangivelse, og underveis får vi vite mer om hva som skjer, og med ganske eksakte tidsangivelser.

Spennende. På flere plan.

Jeg har nettopp begynt på del 2.

Oran er isolert.
"Telegrammet lød: "Erklær pesttilstand. Lukk byen." "

Stakkars medborgere.

Du har heilt rett i at boka har spenning på fleire plan. Det å skulle vere innestengde og vite at pesten er der saman med dei og kan slå til kva tid som helst er ei psykisk påkjenning som merkast.
Eg lurer elles litt på det om metfor og allegori er det same, eller meir eksakt: Kva er skilnaden? Las ein stad at romanen kan sjåast på som ein allegori....

Jeg tror ikke Camus har skrevet denne boken primært for å fortelle oss om en sykdom. Pesten er et bilde, en metafor, på noe annet og fryktelig som skjer i Oran og Algerie på denne tiden.

Jeg ble litt overrasket da jeg sjekket tidsangivelsen i andre linje, byllepest er noe jeg forbinder med 1800-tallet og tidligere, ikke 194?. Dette må være relatert til Algeries historie, som jeg bare kjenner overflatisk, som en fransk koloni frem til 1960-tallet og en brutal krig, Algerie-krigen.

Jeg leser mellom linjene, «De trodde de var frie …», (s. 28), legene diskuterer seg imellom «Vi må gi tingene deres rette navn. Men hva er navnet?» (s 31), «basillen stemmer ikke med den klassiske beskrivelsen» (s. 35). Her ligger åpenbart noe under, slik jeg leser dette.

(Metafor eller allegori har vel, som det sies i tråden, ingen praktisk betydning.)

metafor og allegori?

Nå ble jeg usikker. Slår opp i fremmedordboka og finner følgende:

allegori (gr.), gjennomført billedlig fremstilling i diktning el. billedkunst av abstrakte begreper.

metafor (gr.), ord eller uttrykk som brukes i overført eller billedlig betydning; billedlig uttrykk,
f.eks. lovens arm, brennende ønsker.

Jeg mener at det er mest riktig å kalle Pesten en allegori.

Hva mener dere andre?

Det er nok allegori som er riktig begrep i dette tilfellet. Uten at det har så mye praktisk betydning, vi kan si overført betydning i begge tilfeller.

Som jeg skrev et annet sted her, ber jo formelig boka om en allegorisk lesning allerede i mottoet.