Har kome nesten like langt som deg. Måtte smile litt då seg såg at der er (på side 51 i mi utgåve) ein artig referanse til Den fremmede:
Midt i en livlig samtale hadde hun nevnt en arrestasjon som hadde vakt oppsikt i Alger. Det dreide seg om en ung kontormann som hadde drept en araber på en badestrand.
Forøvrig merkar eg at skrivestilen fenger meg berre sånn passe. Det blir litt omstendeleg, og av og til får eg kjensla av at romanfigurane eigentleg pratar om noko anna enn det dei seier, men utan at eg får tak på kva det er.