Bokelskere.no

Hyggeleg - om ein kan bruke eit slikt ord om denne boka - gjenmøte med La peste etter eit kvart hundreår. Dei to fyrste kapitla burde få medalje for genial opning: Fyrst byen Oran, som blir skildra som "laide", "sans pigeons, sans arbres et sans jardins". Folk her arbeider berre for pengane si skyld. Snart går Camus - eller fortlejaren - over til hovudmotivet i boka: "Ce qui est plus original dans notre ville est la difficulté qu'on peut y trouver à mourir" - det skal bli mykje død framover i denne byen som er "sans âme". Og i neste kapittel begynner det: Dokter Rieux finn "un rat mort"; kapittelet opnar med akkurat dette og lèt det gå slag i slag med fleire og fleire rotter heilt fram til det fyrste dødsfallet. "Il est mort", seier Rieux om le concierge*. Meisterleg, uhyggeleg anslag, dette!

I min norske bokklubb-utgave (1971) er det fem deler, uten inndeling i kapitler.
Men delene er inndelt i avsnitt med åpne linjer (uten nummerering).
Hvordan er din utgave (fransk?) inndelt?

Jeg regner med at jeg leste Pesten da den ble utgitt av Den norske Bokklubben i 1971, altså for ca. 46 år siden. Likevel husker jeg mye av både handlingen og noen av personene bare etter å ha lest 15 sider.
Trivelig med gamle bekjentskaper.

Eg legg merke til at du nemner kapittel, er det ei tydeleg kapittelinndeling i den franske utgåva du les? I mi utgåve, bokklubben 1971, er teksta grovt inndelt i 5 bolkar av litt varierande lengde, nummerert med romertal I .. V. Eg oppfattar desse bolkane som betydeleg lengre enn kapitla du refererer til.

Forøvrig sat eg på eit venterom på eit sjukehus i dag (neidå, det er ingenting som feiler) medan eg las byrjinga på boka. Måtte ta meg saman for ikkje å kike under stolen medan eg las om alle desse rottene.

Takk for presisering. Du har heilt rett.

Jeg regner det som svar på mitt spørsmål også.
Og takk for det!