Da har jeg også lest hele fjerde handling, og det er ikke så mye å føye til det du skriver om denne delen av Peer Gynt.
Stykket var tenkt som et lesedrama (f. eks: Anitra og Peer rir gjennom ørkenen), men senere innså Ibsen at det også kunne oppføres på scenen. Edvard Grieg fikk i oppdrag å komponere musikk til stykket. Og hvilken musikk! Jeg har forstått det sånn at fjerde handling ikke ble spilt tidligere, men den er vel med i nyere oppsetninger (ved Gålåvatnet f.eks.). Noen som vet noe om dette?

Forresten:
I Fjerde handling er det lagt inn en liten scene, som nesten forsvinner i alle de andre, lange opptrinnene. Vi befinner oss plutselig "høyt oppe mot nord. En hytte i storskogen":

(En middelaldrende kvinne, lys og smukk, sitter og spinner utenfor i solskinnet.)

K v i n n e n (kaster et øye nedover veien og synger):

Kanskje vil der gå både vinter og vår,
og neste sommer med, og det hele år; -
men en gang vil du komme, det vet jeg visst;
og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sist.

(lokker på geitene, spinner og synger igjen.)

Gud styrke deg hvor du i verden går!
Gud glede deg, hvis du for hans fotskammel står!
Her skal jeg vente til du kommer igjen;
og venter du hist oppe, vi treffes der, min venn.

Solveig er altså "middelaldrende" nå, og venter fortsatt like tålmodig på Peer. Hun vet ikke en gang om han er i live, men dersom han er død, stoler hun på at de vil treffes i det hinsidige.

Lurer på om "Anitras dans" ligger på YouTube.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Viser 4 svar.

Det gjør den

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vakkert!

Men er det orientalsk? Danser beduinhøvdingens datter så mye på tåspissene og så lite med magen?
(Ja da, jeg vet at Griegs musikk setter noen rammer.)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ser lite orientalsk ut, ja.
Ser det er benevnt "Perm ballett", så det er kanskje klassisk (og russisk) ballett.
Har i grunnen svært lite greie på det, men det er i mye tåspissdans i klassisk ballett. Eller?
Men Griegs musikk kommer jo godt til sin rett.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Et sidesprang i sakens anledning – Ibsen spilles over hele verden (bokstavelig talt). Peer Gynt er blant annet satt opp ved pyramidene i Egypt.

Det hadde vært artig å visst noe om hvordan andre land løser Dovregubben, trollungene, heksene, nissene – disse skikkelsene som er så urnorske. Hvordan ser for eksempel den indiske gjengen i Dovrefjell ut? Bygger de på indiske, mytologiske skikkelser?

Noen som vet noe om dette? Ikke nødvendigvis fra India, men fra et hvilket som helst land.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

John LarsenFredrikDemeterLisbeth Kingsrud KvistenSynnøve H HoelAlice NordliKikkan HaugenTonje SivertsenAstrid SæverhagenBente NogvaAnne Berit GrønbechKetilIreneleserElin FjellheimHeidiVannflaskeKirsten LundHeidi Nicoline ErtnæsTove Obrestad WøienG LEvaHilde Merete GjessingBeathe SolbergLeseberta_23PiippokattaIna Elisabeth Bøgh VigreHilde H HelsethKarina HillestadTalmaPrunellaElisabeth SveeAnne-Stine Ruud HusevågKarin BergBård StøreTrygve JakobsenIngeborg GCamillaBenedikteBjørg Marit TinholtTone Maria Jonassen